Palé: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Linje 9: | Linje 9: | ||
! Navn !! Andre navn !! Oppført !! Revet/brent !! Sted !! Kommentarer !! Bilde | ! Navn !! Andre navn !! Oppført !! Revet/brent !! Sted !! Kommentarer !! Bilde | ||
|- | |- | ||
| [[Hornemannsgården (Trondheim)|Hornemannsgården]] || || 1710: Fløy mot Kongens gt.<br />1730: Fløy mot [[Vår Frue kirke (Trondheim)|Vår Frue kirke]]<br />1765: Fløy mot | | [[Hornemannsgården (Trondheim)|Hornemannsgården]] || || 1710-1765 || Stående<br /><small>Fredet: 23. august 1984</small> || [[Kongens gate (Trondheim)|Kongens gate]] 7<br />[[Trondheim]]|| Ferdigstillelse:<br />1710: Fløy mot Kongens gt.<br />1730: Fløy mot [[Vår Frue kirke (Trondheim)|Vår Frue kirke]]<br />1765: Fløy mot Torvet<br />Fra 1876: politistasjon og tjensteboliger, idag eldresenter || [[Fil:1571 Trondhjem. Hornemansgaarden - no-nb digifoto 20150622 00187 bldsa PK18703.jpg|120px]] | ||
|- | |- | ||
| [[Paleet (Fred. Olsens gate)|Paléet]] || Ankers palé || 1744-1745<br />1755-1758 || 1942 || [[Fred. Olsens gate|Store Strandgate]] 2<br /> [[Oslo]] || Brukt som kongebolig til [[Det kongelige slott]] ble ferdig i 1848, deretter offentlige kontorer bl. a. for [[Høyesterett]] || [[Fil:Paleet 012uMXAsuEqe.jpg|120px]] | | [[Paleet (Fred. Olsens gate)|Paléet]] || Ankers palé || 1744-1745<br />1755-1758 || 1942 || [[Fred. Olsens gate|Store Strandgate]] 2<br /> [[Oslo]] || Brukt som kongebolig til [[Det kongelige slott]] ble ferdig i 1848, deretter offentlige kontorer bl. a. for [[Høyesterett]] || [[Fil:Paleet 012uMXAsuEqe.jpg|120px]] | ||
Linje 17: | Linje 17: | ||
| [[Stiftsgården (Trondheim)|Stiftsgården]] || || 1774-78 || Stående || [[Munkegata (Trondheim)|Munkegata]] 23<br />[[Trondheim]] || Nordens største, nå kongelig residens || [[Fil:94 Trondheim Stiftsgården - no-nb digifoto 20150622 00287 bldsa PK19163.jpg|120px]] | | [[Stiftsgården (Trondheim)|Stiftsgården]] || || 1774-78 || Stående || [[Munkegata (Trondheim)|Munkegata]] 23<br />[[Trondheim]] || Nordens største, nå kongelig residens || [[Fil:94 Trondheim Stiftsgården - no-nb digifoto 20150622 00287 bldsa PK19163.jpg|120px]] | ||
|- | |- | ||
| [[Sommergården (Trondheim)|Sommergården]] || Svaneapoteket || 1775-1777 || Stående ||[[Kongens gate (Trondheim)|Kongens gate]] 14b<br />[[Trondheim]] || Apotekdrift fra 1835, og fortsatt || [[Fil:Trondheim Torget med Sommergården.png|120px]] | | [[Sommergården (Trondheim)|Sommergården]] || Svaneapoteket || 1775-1777 || Stående<br /><small>Fredet: 29. juli 1983</small>||[[Kongens gate (Trondheim)|Kongens gate]] 14b<br />[[Trondheim]] || Apotekdrift fra 1835, og fortsatt || [[Fil:Trondheim Torget med Sommergården.png|120px]] | ||
|- | |- | ||
| [[Rosenkrantz' palé]] || Rådmann Egertsens gård || 1790-åra || 1859 || [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 13<br />[[Christiania]] || Skadet av brann, ombygget til [[Hotel du Nord]], idag Rosenkrantzgården med [[Riksantikvaren]]s kontorer fra 1991 || | | [[Rosenkrantz' palé]] || Rådmann Egertsens gård || 1790-åra || 1859 || [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 13<br />[[Christiania]] || Skadet av brann, ombygget til [[Hotel du Nord]], idag Rosenkrantzgården med [[Riksantikvaren]]s kontorer fra 1991 || | ||
|- | |||
| [[Meyers palé]] || || 1867<br />ark.: [[Wilhelm von Hanno]] || Stående fasader || [[Karl Johans gate 37]]<br />[[Oslo]]|| Bygget av [[Thorvald Meyer]]. [[Kristiania Handelsstands forening]] overtok i 1910. Bygningens eksteriør ble bevart og rekonstruert etter setningsskader i forb. med Oslotunnelen på 1980-tallet, inngikk i 1990 i det nye kjøpesenteret og ga navnn til dette. || [[Fil:KarlJohansgate37-1.jpg|120px]] | |||
|- | |- | ||
|} | |} |
Sideversjonen fra 23. aug. 2018 kl. 16:17
Palé, eller bypalé, også skrevet bare pale (fr.: palais) er opprinnelig en betegnelse for en mindre fyrstebolig eller adelig residens. Den blir også brukt om en praktfull bygård eller et lite slott, men i Skandinavia brukes ordet gjerne om mindre byggverk, særlig byresidensen til velstående personer.
Arkitekturhistoriker Guthorm Kavli definerer palé slik i sin doktoravhandling Trønderske trepaleer: «(Som utgangspunkt vil vi si at) den herskapelige bolig, bygd for en familie som dens byresidens, er et palé».
Paléet kan være utført i tømmer, reisverk, mur eller stein, og kan være panelt, pusset eller rappet. Stiftsgården i Trondheim regnes som Nordens største trepalé.
Noen tidligere og stående paléer
Navn | Andre navn | Oppført | Revet/brent | Sted | Kommentarer | Bilde |
---|---|---|---|---|---|---|
Hornemannsgården | 1710-1765 | Stående Fredet: 23. august 1984 |
Kongens gate 7 Trondheim |
Ferdigstillelse: 1710: Fløy mot Kongens gt. 1730: Fløy mot Vår Frue kirke 1765: Fløy mot Torvet Fra 1876: politistasjon og tjensteboliger, idag eldresenter |
||
Paléet | Ankers palé | 1744-1745 1755-1758 |
1942 | Store Strandgate 2 Oslo |
Brukt som kongebolig til Det kongelige slott ble ferdig i 1848, deretter offentlige kontorer bl. a. for Høyesterett | |
Harmonien | Mølmanns palé Schmettows palé Møllmanngården |
1769–ca. 1773 | 1942 | Munkegata 22 Trondheim |
Brukt som klubblokaler fra 1821. Brant | |
Stiftsgården | 1774-78 | Stående | Munkegata 23 Trondheim |
Nordens største, nå kongelig residens | ||
Sommergården | Svaneapoteket | 1775-1777 | Stående Fredet: 29. juli 1983 |
Kongens gate 14b Trondheim |
Apotekdrift fra 1835, og fortsatt | |
Rosenkrantz' palé | Rådmann Egertsens gård | 1790-åra | 1859 | Dronningens gate 13 Christiania |
Skadet av brann, ombygget til Hotel du Nord, idag Rosenkrantzgården med Riksantikvarens kontorer fra 1991 | |
Meyers palé | 1867 ark.: Wilhelm von Hanno |
Stående fasader | Karl Johans gate 37 Oslo |
Bygget av Thorvald Meyer. Kristiania Handelsstands forening overtok i 1910. Bygningens eksteriør ble bevart og rekonstruert etter setningsskader i forb. med Oslotunnelen på 1980-tallet, inngikk i 1990 i det nye kjøpesenteret og ga navnn til dette. |
Kilder
- Palé på Store norske leksikon
- Palé - bygning på Store norske leksikon
- Kavli, Guthorm: Trønderske trepaléer : borgerlig panelarkitektur nordenfjells, Cappelen, 1966 Digital versjon på Nettbiblioteket
- Gunnarsjaa, Arne: Arkitekturleksikon Abstrakt forlag, Oslo, 1999 Digital versjon på Nettbiblioteket