Paleet (Fred. Olsens gate): Forskjell mellom sideversjoner

| bildetekst    = Paleet omkring 1900. {{byline|[[Caroline Colditz]]/[[Oslo museum]]}}

| gmladresse    = Store Strandgate 2

| eiere          = 1766: [[Karen Elieson (1723–1806)|Frue Justice Raadinde Ancher]]

'''[[Paleet (Fred. Olsens gate)|Paleet]]''' var [[Palé|en herskapelig bolig]] på eiendommen som nå er [[Fred. Olsens gate (Oslo)|Fred. Olsens gate]] 6 og [[Strandgata (Oslo)|Strandgata]] 19 i [[Oslo]]. Den ble oppført i mur for kjøpmann og senere justisråd [[Christian Ancher]] i 1744–1745 med en andre byggeetappe i 1755–1758. Etter å ha fått store skader i en brann natt til 14. mai 1942 ble bygget revet, og det er ingen synlige spor etter det. På eiendommen står et parkeringshus fra 1986 som har fått navn etter Paleet. Hagen ble åpna for publikum som park, og av [[Paléhagen]] finnes det fortsatt en liten rest. Trærne på plassen som i dag blir kalt "Plata", stod tidligere i denne hagen. Den er en av eiendommene vi tar for oss i artiklene [[Store Strandgate i Christiania omkring 1800]] og [[Lille Strandgate i Christiania omkring 1800]].

Huset ble oppført over eldre, hvelvede kjellere som strakk seg noe over bakkenivå, og det ble dermed stående på en høy gråsteinssokkel. Etter første byggetrinn hadde Paleet tre fløyer. Huset ble malt dypt burgunderrødt med hvite mursteinsfløyer, med blåsvart tak og blå vinduslemmer. I fløyen mot dagens [[Prinsens gate (Oslo)|Prinsens gate]] lå paradeleiligheten, og her var det også en monumental marmortrapp ut mot gårdsplassen.  

I andre byggetrinn ble vestfløyen mot dagens Fred. Olsens gate tilføyd, og dermed ble Paleet et lukka anlegg med en stor gårdsplass. Alle fire fløyer var oppført i én etasje. Den dyprøde fargen ble bytta ut med hvitkalking. Et par tårtier senere ble bygningen malt gul, og denne fargen beholdt den inntil brannen. Paléhagen ble anlagt kort tid etter at huset sto ferdig. I forbindelse med den ble det også satt opp et lysthus på muren ut mot sjøen.

[[Det kongelige slott]] sto ferdig i 1848, og Paleet fikk da en ny funksjon som bolig for høyere embetsmenn. Fra 1898 til 1903 holdt [[Høyesterett]] til der, og etter dette ble det innreda offentlige kontorer i Paleet. Staten løste i 1908 inn kongens bruksrett mot en større pengesum, kalt Paléfondet.

I branntakstforberedelsene i 1766 var husene på eiendommene samlet taksert til 15 460 riksdaler. Det var en 1 etg forbygning som dekket tre av eiendommens sider, Denne var av grunnmur, altså mur. Denne var taksert til 14230 riksdaler. Det var også en sidebyggning på 2 etasjer av bindingsverk taksert til 1240 riksdaler.

I folketellingen i 1801 bodde det 18 personer på eiendommen. Husholdoverhodet var Bernt Anker. Med unntak av Morten Anker, Bernt Ankers brorsønn, var resten av husholdet tjenerskap.

|Christian Solimann||31||1770||-||-||Ugift||Tjener||130-131-137-138||1||[[Paleet (Fred. Olsens gate)|Paleet]]||||{{hbr-kjelde|pf01058232001186|oppføring|kort}}

|Morten Anker||20||1781||-||Broder søn til manden||Ugift||Gaard og saug bruger||130-131-137-138||1||[[Paleet (Fred. Olsens gate)|Paleet]]||||{{hbr-kjelde|pf01058232001192|oppføring|kort}}

{{artikkelkoord|59.91034|N|10.74926|Ø}}