291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
== Historikk == | == Historikk == | ||
Huset ble oppført med utgangspunkt i fire mindre eiendommer i Christiania hvor en av dem ble overtatt fra Anchers svigerfar [[Iver Elieson (1683–1753)|Iver Elieson]] (1683–1753). Ancher videreførte sigerfarens utvidelser av tomten gjennom utfyllinger av sjøen mot [[Bjørvika]]. I årene fra 1732 til 1743 kjøpte Christian Ancher også opp de tre naboeiendommene mot sjøen. Hver av disse hadde mindre gårder, som ble revet for å gi plass for det nye anlegget. Den ene av disse eiendommene var Skjæret, hvor tidligere by- og rådstueskriver Mogens Lauritzen (1646-1726) etter [[bybrannen i Christiania 1708]] hadde bygget noen hvelvede kjellere, som han imidlertid ble nektet å oppføre hus på. Disse kjellerne ble nå del av det nye anlegget. På den gamle strandgrunnen rundt Paleet lå mange sjø- og pakkboder, og den lille stua som «Kari paa Skjæret» hadde hatt i strandkanten fikk stå frem til begynnelsen av 1800-tallet. | Huset ble oppført med utgangspunkt i fire mindre eiendommer i Christiania hvor en av dem ble overtatt fra Anchers svigerfar [[Iver Elieson (1683–1753)|Iver Elieson]] (1683–1753). Ancher videreførte sigerfarens utvidelser av tomten gjennom utfyllinger av sjøen mot [[Bjørvika]]. I årene fra 1732 til 1743 kjøpte Christian Ancher også opp de tre naboeiendommene mot sjøen. Hver av disse hadde mindre gårder, som ble revet for å gi plass for det nye anlegget. Den ene av disse eiendommene var Skjæret, hvor tidligere by- og rådstueskriver [[Mogens Lauritzen]] (1646-1726) etter [[bybrannen i Christiania 1708]] hadde bygget noen hvelvede kjellere, som han imidlertid ble nektet å oppføre hus på. Disse kjellerne ble nå del av det nye anlegget. På den gamle strandgrunnen rundt Paleet lå mange sjø- og pakkboder, og den lille stua som «Kari paa Skjæret» hadde hatt i strandkanten fikk stå frem til begynnelsen av 1800-tallet. | ||
=== Første byggetrinn === | === Første byggetrinn === | ||
| Linje 40: | Linje 40: | ||
Etter 1814 ble Paleet en tid brukt som bolig for den svenske stattholderen og som kongebolig når unionskongen var på besøk i Christiania. I forbindelse med at [[Karl III Johan]] skulle bo der ble det utført en del byggearbeider. Nordfløyen, der det opprinnelig var stall, høylåve og vognremisse, ble påbygd til to etasjer og innreda med kjøkkenavdeling og beboelsesrom. | Etter 1814 ble Paleet en tid brukt som bolig for den svenske stattholderen og som kongebolig når unionskongen var på besøk i Christiania. I forbindelse med at [[Karl III Johan]] skulle bo der ble det utført en del byggearbeider. Nordfløyen, der det opprinnelig var stall, høylåve og vognremisse, ble påbygd til to etasjer og innreda med kjøkkenavdeling og beboelsesrom. | ||
[[Det kongelige slott]] sto ferdig i 1848, og Paleet fikk da en ny funksjon som bolig for høyere embetsmenn. Fra 1898 til 1903 holdt [[Høyesterett]] til | [[Det kongelige slott]] sto ferdig i 1848, og Paleet fikk da en ny funksjon som bolig for høyere embetsmenn, blant andre flyttet tidligere statsminister og sendemann [[Frederik Gottschalck Haxthausen Due (1796–1873)|Frederik Gottschalck Haxthausen Due]] hit i 1873, men døde samme år. Hans enke ble boende til sin død i 1887. I slutten av unionstiden var Paleet også bolig for hoffsjefen og andre høyere embetsmenn ved hoffet. Fra 1898 til 1903 holdt [[Høyesterett]] til i bygningen, og etter dette ble det innreda offentlige kontorer i Paleet. Staten løste i 1908 inn kongens bruksrett mot en større pengesum, kalt Paléfondet. | ||
[[Bymuseet (Oslo)|Bymuseet]] har en modell av Paleet. | [[Bymuseet (Oslo)|Bymuseet]] har en modell av Paleet. | ||
| Linje 48: | Linje 48: | ||
=== Beboere i 1801 === | === Beboere i 1801 === | ||
I folketellingen i 1801 bodde det 18 personer på eiendommen. Husholdoverhodet var Bernt Anker. Med unntak av [[Morten Anker (1780–1838)|Morten Anker]] | I folketellingen i 1801 bodde det 18 personer på eiendommen. Husholdoverhodet var Bernt Anker. Med unntak av konen Mathia og brorsønnen [[Morten Anker (1780–1838)|Morten Anker]], var resten av husholdet tjenerskap. | ||
{| class="wikitable sortable" | {| class="wikitable sortable" | ||
|+Beboere på eiendommen i Folketellingen i 1801 | |+Beboere på eiendommen i Folketellingen i 1801 | ||
| Linje 86: | Linje 86: | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|Christian Solimann||31||1770||-||-||Ugift||Tjener||130-131-137-138||1||[[Paleet (Fred. Olsens gate)|Paleet]]||||{{hbr-kjelde|pf01058232001186|oppføring|kort}} | |[[Christian Solimann]]||31||1770||-||-||Ugift||Tjener||130-131-137-138||1||[[Paleet (Fred. Olsens gate)|Paleet]]||||{{hbr-kjelde|pf01058232001186|oppføring|kort}} | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
| Linje 107: | Linje 107: | ||
| | | | ||
|} | |} | ||
==Galleri== | ==Galleri== | ||
| Linje 122: | Linje 123: | ||
{{Oslo havn 1798}} | {{Oslo havn 1798}} | ||
[[Kategori:Paléer]] | [[Kategori:Paléer]] | ||
[[kategori:Oslo kommune]] | [[kategori:Oslo kommune]] | ||
[[kategori:Oslo sentrum]] | [[kategori:Oslo sentrum]] | ||
[[kategori:Kvadraturen (Oslo)]] | [[kategori:Kvadraturen (Oslo)]] | ||
{{artikkelkoord|59.91034|N|10.74926|Ø}} | {{artikkelkoord|59.91034|N|10.74926|Ø}}{{bm}} | ||