Paleet (Fred. Olsens gate)

Paleet var en herskapelig bolig på eiendommen som nå er Fred. Olsens gate 6 i Oslo. Den ble oppført for kjøpmann og senere justisråd Christian Ancher i 1744–1745 med en andre byggeetappe i 1755–1758. Etter å ha fått store skader i en brann i 1942 ble bygget revet, og det er ingen synlige spor etter det. På eiendommen står et parkeringshus fra 1986 som har fått navn etter Paleet. Hagen ble åpna for publikum for park, og av Paléhagen finnes det fortsatt en liten rest.

Huset ble oppført over eldre, hvelvede kjellere som strakk seg noe over bakkenivå, og det ble dermed stående på en høy gråsteinssokkel. Etter første byggetrinn hadde Paleet tre fløyer. Huset ble malt dypt burgunderrødt med hvite mursteinsfløyer, med blåsvart tak og blå vinduslemmer. I fløyen mot dagens Prinsens gate lå paradeleiligheten, og her var det også en monumental marmortrapp ut mot gårdsplassen.

I andre byggetrinn ble vestfløyen mot dagens Fred. Olsens gate tilføyd, og dermed ble Paleet et lukka anlegg med en stor gårdsplass. Alle fire fløyer var oppført i én etasje. Den dyprøde fargen ble bytta ut med hvitkalking. Et par tårtier senere ble bygningen malt gul, og denne fargen beholdt den inntil brannen. Paléhagen ble anlagt kort tid etter at huset sto ferdig. I forbindelse med den ble det også satt opp et lysthus på muren ut mot sjøen.

I 1773 overtok Bernt Anker huset etter faren, og Paleet ble et sentralt sted i byens selskapsliv. I 1801 skrev Anker et testamente der han ga bygningen til offentlig bruk, og etter hans død i 1805 tok kongen det over og brukte det når kongefamilien oppholdt seg i Christiania. Det var i denne perioden at navnet Paleet ble tatt i bruk. Huset ble etter en tid også bolig for stattholderen og visestattholderen, og flere viktige forberedelser til hendelsene i 1814 fant sted der.

Etter 1814 ble Paleet en tid brukt som bolig for den svenske stattholderen og som kongebolig når unionskongen var på besøk i Christiania. I forbindelse med at Karl III Johan skulle bo der ble det utført en del byggearbeider. Nordfløyen, der det opprinnelig var stall, høylåve og vognremisse, ble påbygd til to etasjer og innreda med kjøkkenavdeling g beboelsesrom.

Det kongelige slott sto ferdig i 1848, og Paleet fikk da en ny funksjon som bolig for høyere embetsmenn. Fra 1898 til 1903 holdt Høyesterett til der, og etter dette ble det innreda offentlige kontorer i Paleet. Staten løste i 1908 inn kongens bruksrett mot en større pengesum, kalt Paléfondet.

Bymuseet har en modell av Paleet.

Kilder

• Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.