Veiledere, Administratorer, Skribenter
7 166
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
En '''[[pantebok]]''' er en protokoll der tinglyste dokumenter vedrørende fast eiendom ble ført inn av tinglysingsbetjenten, det vil si [[sorenskriver]]en på landet og [[byskriver]]en i byene. Påbud om å føre pantebok kom i [[Christian IV]]s store [[recess]] av 1643, men dette ble ikke etterlevd. Først etter at [[Christian Vs Norske Lov]] trådte i kraft i 1688 ble det ført pantebøker over hele landet, og fra 1700-tallet fungerte systemet mer eller mindre som det skulle. | En '''[[pantebok]]''' er en protokoll der tinglyste dokumenter vedrørende fast eiendom ble ført inn av tinglysingsbetjenten, det vil si [[sorenskriver]]en på landet og [[byskriver]]en i byene. Påbud om å føre pantebok kom i [[Christian IV]]s store [[recess]] av 1643, men dette ble ikke etterlevd. Først etter at [[Christian Vs Norske Lov]] trådte i kraft i 1688 ble det ført pantebøker over hele landet, og fra 1700-tallet fungerte systemet mer eller mindre som det skulle. | ||
Over tid kom det en del endringer. I 1738 kom en forordning som bestemte at det skulle lages realregister til pantebøkene, hvilket medførte at man fikk et eiendomsregister. Det ble ikke gitt nærmere retningslinjer for dette før på begynnelsen av 1800-tallet, så registreren er av varierende verdi og mangler en del steder. Eget skjema for realregistre kom først i 1848. | Over tid kom det en del endringer. I 1738 kom en forordning som bestemte at det skulle lages [[Panteregister|realregister]] til pantebøkene, hvilket medførte at man fikk et eiendomsregister. Det ble ikke gitt nærmere retningslinjer for dette før på begynnelsen av 1800-tallet, så registreren er av varierende verdi og mangler en del steder. Eget skjema for realregistre kom først i 1848. | ||
I starten førte man pantebok for hele sorenskriveriet. Dette ble uoversiktlig, og det ble derfor etter en tid vanlig å føre pantebok for hvert enkelt [[tinglag]]. Det ble også vanlig å føre register over tinglyste dokumenter som ikke gjaldt fast eiendom, et personalpanteregister. Videre var det vanlig å føre ei «A-bok» med dokumenter av varig betydning, som [[skylddelingsforretning]]er, [[målebrev]], [[servitutt]]er og [[skjøter]], og ei «B-bok» med dokumenter av mer avgrensa varighet som pantedokument, kjøpekontrakter og liknende. | I starten førte man pantebok for hele sorenskriveriet. Dette ble uoversiktlig, og det ble derfor etter en tid vanlig å føre pantebok for hvert enkelt [[tinglag]]. Det ble også vanlig å føre register over tinglyste dokumenter som ikke gjaldt fast eiendom, et personalpanteregister. Videre var det vanlig å føre ei «A-bok» med dokumenter av varig betydning, som [[skylddelingsforretning]]er, [[målebrev]], [[servitutt]]er og [[skjøter]], og ei «B-bok» med dokumenter av mer avgrensa varighet som pantedokument, kjøpekontrakter og liknende. | ||