Skribenter
87 027
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Pappabåter.jpg|Etter avgangen kl 16:30, som røyla hele [[Pipervika]] med sotrøyken fra alle skorsteinene.|[[Oslo byarkiv]]|1950-årene?}} | {{thumb|Pappabåter.jpg|Etter avgangen kl 16:30, som røyla hele [[Pipervika]] med sotrøyken fra alle skorsteinene.|[[Oslo byarkiv]]|1950-årene?}} | ||
{{thumb|7711 Kristiania Utsigt over fjorden og Øerne fra Bækkelaget - no-nb digifoto 20160106 00068 bldsa PK05976.jpg|Sjursøya med anløp av en fjordbåt, sett fra [[Bekkelaget (Oslo)|Bekkelaget]]|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|7711 Kristiania Utsigt over fjorden og Øerne fra Bækkelaget - no-nb digifoto 20160106 00068 bldsa PK05976.jpg|Sjursøya med anløp av en fjordbåt, sett fra [[Bekkelaget (Oslo)|Bekkelaget]]|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
'''[[Pappabåtene]]''' er en betegnelse fra hovedsakelig [[mellomkrigstiden]], men også etter [[andre verdenskrig]], og som betegner spesielle avganger på [[lokalrutebåt]]ene (fjordbåtene) som tok arbeidende fedre fra byen til landet og resten av familien etter endt arbeidstid eller ved arbeidsukens slutt. Pappabåter er kjent som begrep både ved [[Kristiansund]] og rundt [[Oslofjorden]]. | '''[[Pappabåtene]]''' er en betegnelse fra hovedsakelig [[mellomkrigstiden]], men også etter [[andre verdenskrig]], og som betegner spesielle avganger på [[lokalrutebåt]]ene (fjordbåtene) som tok arbeidende fedre fra byen til landet og resten av familien etter endt arbeidstid eller ved arbeidsukens slutt. Pappabåter er kjent som begrep både ved [[Kristiansund]] og rundt [[Oslofjorden]]. Det var en større, felles båtavgang kl 16:30, hvor båtene kappkjørte ut fra havnen, før de spredde seg i østlig, sørlkig og vestlig retning. | ||
Særlig områder som [[Bygdøy]], [[Fornebulandet]], [[Snarøya]], [[Asker|Askerlandet]] og [[Hurum]], samt også østsiden av langs [[Bunnefjorden]] ble først bebygget. [[Sjursøya]], [[Ormøya (Oslo)|Ormøya]] og [[Malmøya (Oslo)|Malmøya]] gikk overfra å være fiskerområder til ferieområder. Denne utbyggingen beveget seg videre, til begge sider av Bunefjorden og langs vestsiden av Nesodden og helt sør til Drøbak og enda lenger. | |||
På det meste var det rundt 50 forskjellige damskipsselskaper som hadde ruter på fjorden, og 18 av dem gikk lenger sør enn til [[Drøbak]]. | |||
== Kilder == | == Kilder == |