Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (9 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Pappabåter.jpg|Etter avgangen kl 16:30, som røyla hele [[Pipervika]] med sotrøyken fra alle skorsteinene.|[[Oslo byarkiv]]|1950-årene?}} | {{thumb|Pappabåter.jpg|Etter avgangen kl 16:30, som røyla hele [[Pipervika]] med sotrøyken fra alle skorsteinene.|[[Oslo byarkiv]]|1950-årene?}} | ||
{{thumb| | {{thumb|Pipervika havnen ca 1930.jpg|Pipervika og havnen, med de såkalte «pappabuene» nederst til venstre.|[[Mittet Foto]]/[[Oslo Museum]]|ca. 1930}} | ||
'''[[Pappabåtene]]''' er en betegnelse fra hovedsakelig [[mellomkrigstiden]], men også etter [[andre verdenskrig]], og som betegner spesielle avganger på [[lokalrutebåt]]ene (fjordbåtene) som tok arbeidende fedre fra byen til landet og resten av familien etter endt arbeidstid eller ved arbeidsukens slutt. Pappabåter er kjent som begrep både ved [[Kristiansund]] og rundt [[Oslofjorden]]. Det var en større, felles båtavgang kl 16:30, hvor båtene kappkjørte ut fra havnen, før de spredde seg i østlig, | {{thumb|137 Oslo. Piperviken med Akershus - no-nb digifoto 20151210 00057 bldsa PK08933.jpg|Pappabåtene stevner ut fra [[Pipervika]] med [[Akershus festning og slott|Akershus festning]] i bakgrunnen.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
'''[[Pappabåtene]]''' er en betegnelse fra hovedsakelig [[mellomkrigstiden]], men også etter [[andre verdenskrig]], og som betegner spesielle avganger på [[lokalrutebåt]]ene (fjordbåtene) som tok arbeidende fedre fra byen til landet og resten av familien etter endt arbeidstid eller ved arbeidsukens slutt. Pappabåter er kjent som begrep både ved [[Kristiansund]] og rundt [[Oslofjorden]]. | |||
{{Utdypende artikkel|Fjordbåttrafikken i Oslofjorden}} | |||
Det var en større, felles båtavgang kl 16:30, hvor båtene kappkjørte ut fra havnen, før de spredde seg i østlig, sørlig og vestlig retning. Kappseilingen ble som regel vunnet av fjordtrafikkens raskeste damper, [[Sport (passasjerfartøy 1898)|D/S «Sport»]] fra 1898. I Pipervika, ved [[Rådhusbrygge 3]] og [[Nordre Akershuskai]] ligger tre små tidligere ekspedisjonsbygninger fra [[1911]], opprinnelig oppført som ekspedisjonslokale, «Dampskibsexpedisjonen», for [[Nesodden-Bundefjord Dampskipsselskap]]. Disse ble supplert med to pavjonger i 1925 som ekspedisjonslokale for [[D/S «Framnæs» (1908)|Framnesfergene]], kalt «pappabuer» for reisende med pappabåtene. | |||
Særlig områder som [[Bygdøy]], [[Fornebulandet]], [[Snarøya]], [[Asker|Askerlandet]] og [[Hurum]], samt også østsiden av langs [[Bunnefjorden]] ble først bebygget. [[Sjursøya]], [[Ormøya (Oslo)|Ormøya]] og [[Malmøya (Oslo)|Malmøya]] gikk | Særlig områder som [[Bygdøy]], [[Fornebulandet]], [[Snarøya]], [[Asker|Askerlandet]] og [[Hurum]], samt også østsiden av langs [[Bunnefjorden]] ble først bebygget. [[Sjursøya]], [[Ormøya (Oslo)|Ormøya]] og [[Malmøya (Oslo)|Malmøya]] gikk over fra å være fiskerområder til ferieområder. Denne utbyggingen beveget seg videre, til begge sider av Bunefjorden og langs vestsiden av Nesodden og helt sør til Drøbak og enda lenger. | ||
På det meste var det rundt 50 forskjellige damskipsselskaper som hadde ruter på fjorden, og 18 av dem gikk lenger sør enn til [[Drøbak]]. | På det meste var det rundt 50 forskjellige damskipsselskaper som hadde ruter på fjorden, og 18 av dem gikk lenger sør enn til [[Drøbak]]. | ||