Partysvenske: Forskjell mellom sideversjoner
m (Skriver om yndlingsinnvandrerne mine :-)) |
m (Pirk.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Partysvensker er et begrep som dukket opp i norsk språk omkring 2008. Det brukes først og fremst i | [[Partysvensker]] er et begrep som dukket opp i norsk språk omkring [[2008]]. Det brukes først og fremst i [[Osl]]o, og er negativt ladet, om enn humoristisk. Begrepet brukes om unge svensker som jobber i utelivsbransjen og servicebransjen, tjener penger og går mye ut. | ||
Svensker var i 2009 i følge Statistisk sentralbyrå den tredje største innvandrergruppa i Norge, den nest største om man kun teller førstegenerasjons innvandrere. Forholdsvis få av de svenske migrantene har norsk statsborgerskap, og få av dem er altså etterkommere etter innvandrere. De er gjerne unge, oppholder seg forholdsvis kort tid i landet, og tjener ofte godt i forhold til andre innvandrergrupper. Gruppa med svenske innvandrere som setter sitt preg på Oslo på begynnelsen av 2000-tallet, kom i etterdønningene etter de svenskene som Gustavsson (1999) beskriver at ble sysselsatt i byggenæring og omsorgsbedrifter på [[Østlandet]] på sent 90-tall. De unge svenskene i Oslo i dag jobber fremdeles en del innenfor bygg og omsorg, men har i tillegg inntatt restaurant- og servicebransjen . | Svensker var i 2009 i følge [[Statistisk sentralbyrå]] den tredje største innvandrergruppa i Norge, den nest største om man kun teller førstegenerasjons innvandrere. Forholdsvis få av de svenske migrantene har norsk statsborgerskap, og få av dem er altså etterkommere etter innvandrere. De er gjerne unge, oppholder seg forholdsvis kort tid i landet, og tjener ofte godt i forhold til andre innvandrergrupper. Gruppa med svenske innvandrere som setter sitt preg på Oslo på begynnelsen av 2000-tallet, kom i etterdønningene etter de svenskene som Gustavsson (1999) beskriver at ble sysselsatt i byggenæring og omsorgsbedrifter på [[Østlandet]] på sent 90-tall. De unge svenskene i Oslo i dag jobber fremdeles en del innenfor bygg og omsorg, men har i tillegg inntatt restaurant- og servicebransjen . | ||
Begrepet partysvenske fikk en del mediaoppmerksomhet da det dukket opp på en vegg i Oslo sentrum i 2008. Budskapet var "Partysvensker go home!" og spilte selvfølgelig på 80-og 90-tallets innvandrings- | Begrepet partysvenske fikk en del mediaoppmerksomhet da det dukket opp på en vegg i Oslo sentrum i 2008. Budskapet var "Partysvensker go home!" og spilte selvfølgelig på 80-og 90-tallets innvandrings- | ||
debatt, der innvandrere via veggskriblerier ble bedtom å dra ”hjem”, og Norge ble hevdet å være ”for | debatt, der innvandrere via veggskriblerier ble bedtom å dra ”hjem”, og Norge ble hevdet å være ”for | ||
nordmenn”. Oppslaget i Dagsavisen 31. juli 2009 var | nordmenn”. Oppslaget i Dagsavisen 31. juli 2009 var "Mobber «söta bror»". Journalisten innledet med å skrive at | ||
"De jobber hardt, er serviceinnstilt, driver sjelden med kriminalitet og betaler skatt til Norge. Likevel blir svenskene utsatt for mobbing av sine norske naboer". | "De jobber hardt, er serviceinnstilt, driver sjelden med kriminalitet og betaler skatt til Norge. Likevel blir svenskene utsatt for mobbing av sine norske naboer". | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
Gustavsson, A. 1999: “Flöden över gränser”, i: Danielsson og Gustavsson (red.): ''Gränsmöten'', Strömstads museums förlag | Gustavsson, A. 1999: “Flöden över gränser”, i: Danielsson og Gustavsson (red.): ''Gränsmöten'', Strömstads museums förlag | ||
Jafari, R. S. 2009: ''Mobber «söta bror»'', Dagsavisen 31. juli 2009, kan leses [www.dagsavisen.no/innenriks/article429593.ece?pageNum=2&status=showall#response| her] | Jafari, R. S. 2009: ''Mobber «söta bror»'', Dagsavisen 31. juli 2009, kan leses [www.dagsavisen.no/innenriks/article429593.ece?pageNum=2&status=showall#response| her]. | ||
Statistisk sentralbyrå: [http://www.ssb.no/innvandring/| Innvandring og innvandrere]. Lest 29.01.2010. | |||
Sideversjonen fra 29. jan. 2010 kl. 10:42
Partysvensker er et begrep som dukket opp i norsk språk omkring 2008. Det brukes først og fremst i Oslo, og er negativt ladet, om enn humoristisk. Begrepet brukes om unge svensker som jobber i utelivsbransjen og servicebransjen, tjener penger og går mye ut.
Svensker var i 2009 i følge Statistisk sentralbyrå den tredje største innvandrergruppa i Norge, den nest største om man kun teller førstegenerasjons innvandrere. Forholdsvis få av de svenske migrantene har norsk statsborgerskap, og få av dem er altså etterkommere etter innvandrere. De er gjerne unge, oppholder seg forholdsvis kort tid i landet, og tjener ofte godt i forhold til andre innvandrergrupper. Gruppa med svenske innvandrere som setter sitt preg på Oslo på begynnelsen av 2000-tallet, kom i etterdønningene etter de svenskene som Gustavsson (1999) beskriver at ble sysselsatt i byggenæring og omsorgsbedrifter på Østlandet på sent 90-tall. De unge svenskene i Oslo i dag jobber fremdeles en del innenfor bygg og omsorg, men har i tillegg inntatt restaurant- og servicebransjen .
Begrepet partysvenske fikk en del mediaoppmerksomhet da det dukket opp på en vegg i Oslo sentrum i 2008. Budskapet var "Partysvensker go home!" og spilte selvfølgelig på 80-og 90-tallets innvandrings- debatt, der innvandrere via veggskriblerier ble bedtom å dra ”hjem”, og Norge ble hevdet å være ”for nordmenn”. Oppslaget i Dagsavisen 31. juli 2009 var "Mobber «söta bror»". Journalisten innledet med å skrive at "De jobber hardt, er serviceinnstilt, driver sjelden med kriminalitet og betaler skatt til Norge. Likevel blir svenskene utsatt for mobbing av sine norske naboer".
Kilder
Gustavsson, A. 1999: “Flöden över gränser”, i: Danielsson og Gustavsson (red.): Gränsmöten, Strömstads museums förlag Jafari, R. S. 2009: Mobber «söta bror», Dagsavisen 31. juli 2009, kan leses [www.dagsavisen.no/innenriks/article429593.ece?pageNum=2&status=showall#response| her]. Statistisk sentralbyrå: Innvandring og innvandrere. Lest 29.01.2010.