Partysvenske: Forskjell mellom sideversjoner

Pirker, og legger til lenke til min egen PhD.
mIngen redigeringsforklaring
(Pirker, og legger til lenke til min egen PhD.)
Linje 3: Linje 3:
'''[[Partysvenske]]''' er et begrep som dukket opp i norsk språk omkring [[2008]]. Det ble opprinnelig først og fremst brukt i [[Oslo]], og uttrykket er negativt ladet, om enn humoristisk. Begrepet brukes om unge svensker som jobber i utelivsbransjen og servicebransjen, tjener penger og går mye ut.
'''[[Partysvenske]]''' er et begrep som dukket opp i norsk språk omkring [[2008]]. Det ble opprinnelig først og fremst brukt i [[Oslo]], og uttrykket er negativt ladet, om enn humoristisk. Begrepet brukes om unge svensker som jobber i utelivsbransjen og servicebransjen, tjener penger og går mye ut.


Svensker var i 2009 i følge [[Statistisk sentralbyrå]] den tredje største [[migrasjon|innvandrergruppa]] i Norge, den nest største om man kun teller førstegenerasjons innvandrere. Forholdsvis få av de svenske migrantene har norsk statsborgerskap, og få av dem er altså etterkommere etter innvandrere. De er gjerne unge, oppholder seg forholdsvis kort tid i landet, og tjener ofte godt i forhold til andre innvandrergrupper.</onlyinclude>  
Svensker var i 2015 i følge [[Statistisk sentralbyrå]] den nest største [[migrasjon|innvandrergruppa]] i Norge. Forholdsvis få av de svenske migrantene har norsk statsborgerskap, og få av dem er altså etterkommere etter innvandrere. De er gjerne unge, oppholder seg forholdsvis kort tid i landet, og tjener ofte godt i forhold til andre innvandrergrupper.</onlyinclude>  


Gruppa med svenske innvandrere som setter sitt preg på Oslo på begynnelsen av 2000-tallet, kom i etterdønningene etter de svenskene som Gustavsson (1999) beskriver at ble sysselsatt i byggenæring og omsorgsbedrifter på [[Østlandet]] på sent 90-tall. De unge svenskene i Oslo i dag jobber fremdeles en del innenfor bygg og omsorg, men har i tillegg inntatt restaurant- og servicebransjen .
Gruppa med svenske innvandrere som satte sitt preg på Oslo på begynnelsen av 2000-tallet, kom i etterdønningene etter de svenskene som Gustavsson (1999) beskriver at ble sysselsatt i byggenæring og omsorgsbedrifter på [[Østlandet]] på sent 90-tall. De unge svenskene i Oslo i dag jobber fremdeles en del innenfor bygg og omsorg, men har i tillegg inntatt restaurant- og servicebransjen .


== Partysvensker i populærkulturen ==
== Partysvensker i populærkulturen ==
Linje 25: Linje 25:
</blockquote>
</blockquote>


Veggslagordet i St Olavs gate forsvant da det i 2011 ble oppført en ny bygning på tomta. Men det lever videre i forskjellige andre former - blant annet i Brugata 3b, der noen (muligens unge svensker tilknyttet utleiefirmaet Svenska Föreningen) har satt opp en noe omformulert kopi.
Veggslagordet i St Olavs gate forsvant da det i 2011 ble oppført en ny bygning på tomta. Det lever imidlertid videre i forskjellige andre former - blant annet i Brugata 3b, der noen (muligens unge svensker tilknyttet utleiefirmaet Svenska Föreningen) har satt opp en noe omformulert kopi.


== Fotnoter ==
== Fotnoter ==
Linje 34: Linje 34:
* Jafari, R. S. 2009: ''Mobber «söta bror»'', Dagsavisen 31. juli 2009<br />
* Jafari, R. S. 2009: ''Mobber «söta bror»'', Dagsavisen 31. juli 2009<br />
* Statistisk sentralbyrå: [http://www.ssb.no/innvandring/| ''Innvandring og innvandrere'']. Lest 29.01.2010.
* Statistisk sentralbyrå: [http://www.ssb.no/innvandring/| ''Innvandring og innvandrere'']. Lest 29.01.2010.
* Tolgensbakk, Ida 2014: [https://www.duo.uio.no/handle/10852/43345 Partysvensker; GO HARD! En narratologisk studie av unge svenske arbeidsmigranters nærvær i Oslo]


== Les også ==
== Les også ==
Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 756

redigeringer