Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
'''[[Pasvikelva]]''' ([[skoltesamisk]]: ''Paččjokk''; [[nordsamisk]]: ''Báhčaveajjohka''; [[kvensk]] og [[finsk]]: ''Paatsjoki''; [[russisk]]: Патсойоки – ''Patsojoki'' eller Паз – ''Paz''; [[enaresamisk]]: ''Paččvei'') er en elv i [[Finland]], [[Russland]] og [[Norge]]. | '''[[Pasvikelva]]''' ([[skoltesamisk]]: ''Paččjokk''; [[nordsamisk]]: ''Báhčaveajjohka''; [[kvensk]] og [[finsk]]: ''Paatsjoki''; [[russisk]]: Патсойоки – ''Patsojoki'' eller Паз – ''Paz''; [[enaresamisk]]: ''Paččvei'') er en elv i [[Finland]], [[Russland]] og [[Norge]]. | ||
Den har sitt utspring fra Enaresjøen i Finland, renner mot nordvest gjennom [[Pasvikdalen]] og munner ut i Bøkfjorden | Den har sitt utspring fra Enaresjøen i Finland, renner mot nordvest gjennom [[Pasvikdalen]] og munner ut i Bøkfjorden, som er en sørlig arm av [[Varangerfjorden]] ved [[Kirkenes]] i [[Sør-Varanger kommune]]. Elva har en lengde på 142,8 kilometer (medregnet de fjerneste kilder med Ivalojoki: 388,1 km. Av elveløpet renner de første 2,1 km gjennom Finland, deretter 29,3 km i Russland, deretter 107,0 km hvor elva fra grenserøys 355 utgjør [[riksgrensen]] mellom Norge og Russland, deretter igjen 2,6 km gjennom Russland ved [[Boris Gleb]] hvor gresen går på vestsiden av elva, og til slutt 1,9 km gjennom Norge hvor den har sitt utløp. | ||
Elva drenerer et nedbørfelt på {{formatnum:18288}} km² og har en middelvannføring ved munningen på 167,4 m³/s. Vassdraget regnes som det nest største i Norge etter [[Glomma]], selv om storparten av nedbørfeltet ligger i Finland. | Elva drenerer et nedbørfelt på {{formatnum:18288}} km² og har en middelvannføring ved munningen på 167,4 m³/s. Vassdraget regnes som det nest største i Norge etter [[Glomma]], selv om storparten av nedbørfeltet ligger i Finland. | ||
Elven danner på den norsk-russiske strekning en rekke vann med store fosser imellom. Store deler av Øvre Pasvik er vernet våtmarksområde med navn [[Øvre Pasvik nasjonalpark]]. | |||
== Tømmerindustri == | |||
[[Pasvikdalen]] er rik på [[furu]] av god kvalitet, Det ble drevet med [[tømmerfløting]] på elva i [[mellomkrigstiden]]. Pasvik-Timber hadde sagbruk på Jakobsnes ved utløpet av Pasvikelva, og hadde på det meste sysselsatt 250 mann. Sagbruket ble bombet av [[Tyskland|tyske]] bombefly i [[1940]], og ble aldri bygget opp igjen. | |||
==Kraftproduksjon == | |||
[[Petsjenga]]-området øst for elva ble i 1920 overført til Finland og det ble blant annet bygd en reguleringsdemning ved utløpet fra Enaresjøen (119,5–117,1 moh.; 2,6 mrd. m3 magasinkapasitet). | |||
Etter [[andre verdenskrig]] ble dette området tilbakeført fra Finland til Russland, som 1947 også kjøpte av Finland det territorium hvor Jäniskoski kraftstasjon og reguleringsdemningen ligger. Senere har Russland bygget ytterligere to kraftstasjoner her. | |||
Nedenfor grenserøys 355 er elven bygd ut med ytterlige fire kraftstasjoner, hvorav to russiske og to norske: | |||
{| border="1" class="wikitable" | |||
|+ | |||
! Kraftverk | |||
! Byggeår | |||
! Effekt | |||
! Middel-<br />produksjon | |||
! Turbiner | |||
! Land | |||
|- | |||
|[[Hestefoss kraftverk|Hestefoss]] | |||
|align="center"|1970 | |||
|align="right"| 47 MW | |||
|align="right"|215 GWh | |||
|align="center"| 2 | |||
|[[Russland]] | |||
|- | |||
|[[Skogfoss kraftverk|Skogfoss]] | |||
|align="center"|1964 | |||
|align="right"| 60 MW | |||
|align="right"|258 GWh | |||
|align="center"| 2 | |||
|[[Norge]] | |||
|- | |||
|[[Melkefoss kraftverk|Melkefoss]] | |||
|align="center"|1978 | |||
|align="right"| 26 MW | |||
|align="right"|129 GWh | |||
|align="center"| 1 | |||
|[[Norge]] | |||
|- | |||
|[[Boris Gleb kraftverk|Boris Gleb]] | |||
|align="center"|1963 | |||
|align="right"| 56 MW | |||
|align="right"|272 GWh | |||
|align="center"| 2 | |||
|[[Russland]] | |||
|} | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||