Skribenter
87 027
redigeringer
Paul Christian Holst (1776–1863) (vis kilde)
Sideversjonen fra 21. aug. 2022 kl. 13:28
, 21. aug. 2022ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
I 1817 ble han sendt til København i forbindelse med forhandlingene om gjeldsoppgjøret som var nedfelt i [[Kieltraktaten]]. Han hadde ikke erfaring med slikt arbeid, men viste seg å være en dyktig forhandler. I 1820 var disse forhandlingene ferdige. I 1821 ble Holst så sendt til Stockholm i forbindelse med [[Bodøsaken]]. Han hadde en svak sak, og resultatet ble at han på Norges vegne måtte undertegne en ydmykende konvensjon. | I 1817 ble han sendt til København i forbindelse med forhandlingene om gjeldsoppgjøret som var nedfelt i [[Kieltraktaten]]. Han hadde ikke erfaring med slikt arbeid, men viste seg å være en dyktig forhandler. I 1820 var disse forhandlingene ferdige. I 1821 ble Holst så sendt til Stockholm i forbindelse med [[Bodøsaken]]. Han hadde en svak sak, og resultatet ble at han på Norges vegne måtte undertegne en ydmykende konvensjon. | ||
Den 9. juli 1822 ble Holst utnevnt til statsråd. Han leda [[Kirkedepartementet]] 1822–1823, [[ | Den 9. juli 1822 ble Holst utnevnt til statsråd. Han leda [[Kirkedepartementet]] 1822–1823, [[Marinedepartementet]] i 1824 og [[Justisdepartementet]] 1825–1836. I disse periodene var det noen avbrudd hvor han var ved statsrådsavdelinga i Stockholm. Han trivdes dårlig med svensk hoffetikette, men [[Karl III Johan]] ser ut til å ha likt ham. Etter hvert som striden omkring [[grunnlovsdagen|17. mai]] oppsto var Holst ved flere tilfeller megler, og etter [[pipekonserten på Strømbergs teater]], en protest mot feiringa av unionsinngåelsen 4. november, var det takket være Holst at det ikke ble noe rettslig etterspill. | ||
Holst mente at statsrådenes adgang til [[Stortinget]] var «en Betingelse for et udviklet constitutionelt Statsliv». I 1833 tok han initiativ til en kongelig proposisjon om dette, men Stortinget avviste den. I 1835 lyktes Holst med sitt neste konstitusjonelle foretagensde, da han fikk gjennom at den norske statsministeren i Stockholm skulle tilkalles dersom den svenske regjeringa behandla saker som angikk Norge. Han fikk også med den norske regjeringa på en protest mot at den norske løve ble brukt på svenske mynter og segl. I juli 1836 forfatta Holst protesten mot Karl Johans oppløsning av Stortinget. Takket være at både kongen og grev Wedel hadde tillit til ham, fikk han fortsette i regjeringa etter denne protesten. | Holst mente at statsrådenes adgang til [[Stortinget]] var «en Betingelse for et udviklet constitutionelt Statsliv». I 1833 tok han initiativ til en kongelig proposisjon om dette, men Stortinget avviste den. I 1835 lyktes Holst med sitt neste konstitusjonelle foretagensde, da han fikk gjennom at den norske statsministeren i Stockholm skulle tilkalles dersom den svenske regjeringa behandla saker som angikk Norge. Han fikk også med den norske regjeringa på en protest mot at den norske løve ble brukt på svenske mynter og segl. I juli 1836 forfatta Holst protesten mot Karl Johans oppløsning av Stortinget. Takket være at både kongen og grev Wedel hadde tillit til ham, fikk han fortsette i regjeringa etter denne protesten. | ||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* Storsveen, Odd | * Storsveen, Odd Arvid: [https://nbl.snl.no/Poul_Christian_Holst Poul Christian Holst] i ''Norsk biografisk leksikon''. | ||
* {{WP-lenke|Poul Christian Holst|nb}}. | * {{WP-lenke|Poul Christian Holst|nb}}. | ||
* {{hbr1-1|pd00000012820989|Paul Christian Holst}}. | * {{hbr1-1|pd00000012820989|Paul Christian Holst}}. | ||