Paul Hartmann (1878–1974): Forskjell mellom sideversjoner

m
Linje 11: Linje 11:
Etter noen år som sakfører- og skriverfullmektig var Hartmann sekretær i Kirkedepartementet 1906-09. Han hadde deretter ulike kommunale stillinger i hovedstaden (fullmektig i Kristiania fattigstyre 1909, sekretær for Kristiania skolestyre 1913 og formannskapssekretær 1915), fram til han ble rådmann for lønns- og personalsaker i 1923.  
Etter noen år som sakfører- og skriverfullmektig var Hartmann sekretær i Kirkedepartementet 1906-09. Han hadde deretter ulike kommunale stillinger i hovedstaden (fullmektig i Kristiania fattigstyre 1909, sekretær for Kristiania skolestyre 1913 og formannskapssekretær 1915), fram til han ble rådmann for lønns- og personalsaker i 1923.  


I 1925 ble Hartmann utnevnt til den første [[sysselmann]] på [Svelbard]], men takket nei da han ikke fikk permisjon fra rådmannsstillingen. Etter et mellomspill som økonomidirektør for [[Vinmonopolet]] 1926-28, ble Hartmann i 1928 finansrådmann (borgermester) i Oslo. Han søkte avskjed sommeren 1941 på grunn av samarbeidsproblemer med NS-myndighetene.  
I 1925 ble Hartmann utnevnt til den første [[sysselmann]] på [[Svalbard]], men takket nei da han ikke fikk permisjon fra rådmannsstillingen. Etter et mellomspill som økonomidirektør for [[Vinmonopolet]] 1926-28, ble Hartmann i 1928 finansrådmann (borgermester) i Oslo. Han søkte avskjed sommeren 1941 på grunn av samarbeidsproblemer med NS-myndighetene.  


I 1941 ble Hartmann valgt som [[Kretsens]] representant i regjeringen Nygaardsvold i London, hvor han gikk inn som finansminister. Han hadde denne posisjonen til han gikk av sammen med regjeringen i  juni 1945. Hartmann gikk deretter tilbake til stillingen som finansrådmann i Oslo, som han hadde til han gikk av med pensjon i 1948.  
I 1941 ble Hartmann valgt som [[Kretsens]] representant i regjeringen Nygaardsvold i London, hvor han gikk inn som finansminister. Han hadde denne posisjonen til han gikk av sammen med regjeringen i  juni 1945. Hartmann gikk deretter tilbake til stillingen som finansrådmann i Oslo, som han hadde til han gikk av med pensjon i 1948.  
Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002

redigeringer