Paul Hartmann (1878–1974): Forskjell mellom sideversjoner

m
Linje 25: Linje 25:
{{sitat|Han er stadig å se i kommunal omgivelser, levende opptatt av sakene. I skrift og tale viser han at han har det store overblikk. Han fordyper seg gjerne i fortiden, men er vel informert om alt som rører seg i nutiden, og hans innlegg i avisene, f. eks. om interkommunalt samarbeide og nye kommunale forvaltningsreformer, avslører en bemerkselsesverdig interesse for hva fremtiden kan bringe. En rank og våken mann som årene ikke kan ha gjort noe vondt. Fornemt tilbaketrukket, men langt ifra i noen ”splendid isolation”, bor han i et to-etasjes murhus i Pilesteredt 84b, med Stensparken som nærmeste nabo.}}
{{sitat|Han er stadig å se i kommunal omgivelser, levende opptatt av sakene. I skrift og tale viser han at han har det store overblikk. Han fordyper seg gjerne i fortiden, men er vel informert om alt som rører seg i nutiden, og hans innlegg i avisene, f. eks. om interkommunalt samarbeide og nye kommunale forvaltningsreformer, avslører en bemerkselsesverdig interesse for hva fremtiden kan bringe. En rank og våken mann som årene ikke kan ha gjort noe vondt. Fornemt tilbaketrukket, men langt ifra i noen ”splendid isolation”, bor han i et to-etasjes murhus i Pilesteredt 84b, med Stensparken som nærmeste nabo.}}


Om Hartmanns rolle i London-regjeringen, skriver Olav Riste blant annet i sin artikkel om ham i Norsk biografisk leksikon:
Om Hartmanns rolle i London-regjeringen skriver [[Olav Riste]] blant annet i sin artikkel om ham i Norsk biografisk leksikon:


{{sitat|Hartmanns personlege samarbeidsvilje la grunnlaget for ei utvikling fram mot eit gradvis betre samarbeid mellom utefront og heimefront – eit heilt avgjerande vilkår for at London-regjeringa skulle kunne vareta Noregs interesser i krigsalliansen. … Som finansminister i London-regjeringa kom Hartmann til å spele ei aktiv og konstruktiv rolle i utforminga av ordningar for å tryggje økonomisk og finansiell stabilitet under avviklinga av okkupasjonsstyret}}
{{sitat|Hartmanns personlege samarbeidsvilje la grunnlaget for ei utvikling fram mot eit gradvis betre samarbeid mellom utefront og heimefront – eit heilt avgjerande vilkår for at London-regjeringa skulle kunne vareta Noregs interesser i krigsalliansen. … Som finansminister i London-regjeringa kom Hartmann til å spele ei aktiv og konstruktiv rolle i utforminga av ordningar for å tryggje økonomisk og finansiell stabilitet under avviklinga av okkupasjonsstyret}}
Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002

redigeringer