Peder Aalseth: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 14: Linje 14:
I den andre teksten mimret Aalseth tilbake til mai 1933, da han meldte seg inn i NS for å stoppe «partipolitikernes leik med landets dyreste interesser». Folket var villedet av partipressen og hadde «oppgitt å tenke selv». Valgkampene var farser og «pengefolket og spekulantene mente de kunde gjøre hva de vilde, bare de hadde gull eller penger nok». Særinteresser førte en splittelsespolitikk, endog med forskjellige leire for bønder og småbrukere. Mot dette skulle Nasjonal Samling styre «under mottoet Orden, Rettferd og Fred».
I den andre teksten mimret Aalseth tilbake til mai 1933, da han meldte seg inn i NS for å stoppe «partipolitikernes leik med landets dyreste interesser». Folket var villedet av partipressen og hadde «oppgitt å tenke selv». Valgkampene var farser og «pengefolket og spekulantene mente de kunde gjøre hva de vilde, bare de hadde gull eller penger nok». Særinteresser førte en splittelsespolitikk, endog med forskjellige leire for bønder og småbrukere. Mot dette skulle Nasjonal Samling styre «under mottoet Orden, Rettferd og Fred».


Da landssviksaken kom opp for herredsretten i oktober 1945, ble Aalseth dømt til tvangsarbeid i 2 år, 10 års rettighetstap, 25 000 kroner i bot og 57 000 kroner i erstatning samt saksomkostninger. Aktors og [[Erstatningsdirektoratet]]s påstander var tvangsarbeid i 3 år, 15 års rettighetstap, 25 000 kroner i bot og 110 000 kroner i erstatning. De økonomiske straffene må anses som særdeles harde, og har sammenheng med at saken kom opp meget tidlig i [[rettsoppgjøret]]. Dette økonomiske straffenivået ble seinere funnet urimelig og ble lempet på.
Da [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig|landssviksaken]] kom opp for herredsretten i oktober 1945, ble Aalseth dømt til [[tvangsarbeid]] i to år, 10 års rettighetstap, 25 000 kroner i bot og 57 000 kroner i erstatning samt saksomkostninger. Aktors og [[Erstatningsdirektoratet]]s påstander var tvangsarbeid i 3 år, 15 års rettighetstap, 25 000 kroner i bot og 110 000 kroner i erstatning. De økonomiske straffene må anses som særdeles harde, og har sammenheng med at saken kom opp meget tidlig i [[rettsoppgjøret]]. Dette økonomiske straffenivået ble seinere funnet urimelig og ble lempet på.


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
Skribenter
87 027

redigeringer