Peder Anker: Forskjell mellom sideversjoner

[[Bilde:Peder Anker og familie.jpg|thumb|Peder Anker med hustru Anna Elisabeth og datteren Karen, malt i 1792. {{byline|maler=Jens Juel}}]]

'''Peder Anker''' (født [[8. desember]] [[1749]], død [[10. desember]] [[1824]]) var Norges første [[statsminister]] fra [[18. november]] [[1814]] til [[1. juli]] [[1822]]. Han var også en sentral person på [[Riksforsamlingen]], og en velstående godseier.  

Anker ble født i [[Oslo|Christiania]], og var sønn av kjøpmann Christian Anker og Karen Elieson. Han vokste opp i [[Paléet]] i Christiania.  

Han studerte i to år ved Københavns universitet, og ble så sendt på en langvarig utenlandsreise sammen med to brødre og fetterne [[Carsten Anker|Carsten]] og [[Peter Anker]]. Da han kom hjem i [[1772]] kjøpte han gården [[Bogstad]] med skogeiendommer. Han kjøpte også flere skogeiendommer ved [[Randsfjorden]]. I [[1791]] kjøpte han [[Bærum jernverk]], og senere også [[Moss Jernverk]] og [[Hakadal jernverk]]. Dette gjorde ham til en av landets største jordeiere og industriherrer.  

Samme år som han kjøpte Bogstad, den 26. oktober 1772, giftet han seg med Anna Elisabeth Cold, datter av justisråd [[Isaac Andreas Cold]] og Elisabeth Cathrine Nissen. De fikk fire barn, men bare datteren Karen levde til voksen alder.

I [[1788]] ble han titulær generalkrigskommissær, og under [[tyttebærkrigen]] var han medlem av feltkommisariatet under felttoget i Sverige. [[30. januar]] [[1789]] ble han generalveiindentant i [[Akershus stiftamt]], en stilling som medførte at han ledet det meste av veibygging i Norge. Han regnes som skaperen av det moderne norske veinettet sammen med generalveimestrene [[N.F. Krogh]] og [[G.A. Krogh]]. Anker fratrådte fra embetet i [[1800]], men fortsatte med kongelig tillatelse å føre tilsyn med veibyggingen.  

Han stod prins [[Christian August]] nær, og ble trukket inn i krigsplanlegging gjennom svigersønnen grev [[Herman Wedel Jarlsberg]], som var gift med Karen Anker.  

Anker ble i [[1809]] slått til [[ridder]], og senere ble han kommandør av [[Dannebrogsordenen]], fra [[1812]] med storkors. I [[1813]] ble han påvirket av [[Christian Frederik]] til å bli med på å planlegge [[Riksforsamlingen]] i [[1814]], og han ble 1. representant for Akershus amt og forsamlingens første president. Han var knyttet til [[unionspartiet]], men hans rolle bestod primært i å styre forsamlingen. Senere i 1814 holdt han seg stort sett utenfor politikken.  

Da unionen med Sverige var et faktum trådte han inn i den nye regjeringen, idet han den [[18. november]] 1814 ble utnevnt til statsminister. Han tok aldri noen ledende stilling i regjeringen, og fungerte mest som megler mellom kongen og grev Wedel. Da Wedel trakk seg fra regjeringen søkte også Anker avskjed, noe som ble innvilget 1. juli 1822. Han trakk seg tilbake til Bogstad, hvor han døde i 1824.

Bernt Anker ble 26. oktober 1772 gift med Anna Elisabeth Cold (1749-1803), datter av justisråd Isaac Andreas Cold (1716-1761) og Elisabeth Catrhine Nissen 1717-1751). Av deres fire barn ble kun Karen, voksen og overlevde foreldrene. Hun ble gift med grev Herman Wedel Jarlsberg.

[[Kategori:Personer fra Oslo]]

[[Kategori:Ministre]]

[[Kategori:Amtmenn]]