Peder Anker: Forskjell mellom sideversjoner

2 173 byte lagt til ,  27. jul. 2023
Ingen redigeringsforklaring
 
(52 mellomliggende versjoner av 13 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Bilde:Peder Anker og familie.jpg|thumb|Peder Anker med hustru Anna Elisabeth og datteren Karen, malt i 1792. {{byline|maler=Jens Juel}}]]
{{thumb|Peder Anker og familie.jpg|Peder Anker med hustru Anna Elisabeth og datteren Karen, malt i 1792. |Maleri av Jens Juel}}
'''Peder Anker''' (født [[8. desember]] [[1749]], død [[10. desember]] [[1824]]) var Norges første [[statsminister]] fra [[18. november]] [[1814]] til [[1. juli]] [[1822]]. Han var også en sentral person på [[Riksforsamlingen]], og en velstående godseier.  
{{thumb|Peder Ankers plass Oslo byste.jpg|Byste av Peder Anker ved [[Peder Ankers plass]] i Oslo, nær Bogstad gård.|Stig Rune Pedersen (2015)}}
'''[[Peder Anker]]''' (født [[8. desember]] [[1749]], død [[10. desember]] [[1824]]) var Norges første [[statsminister]] fra [[18. november]] [[1814]] til [[1. juli]] [[1822]]. Han var også en sentral person på [[Riksforsamlingen]], og en velstående godseier: i [[sølvskatten 1816]] ble han liknet for 2425 spesidaler alene, litt over en tredjedel av skatten for Aker tinglag.


Anker ble født i [[Oslo|Christiania]], og var sønn av kjøpmann Christian Anker og Karen Elieson. Han vokste opp i [[Paléet]] i Christiania.  
Han ble født i [[Oslo|Christiania]], og var sønn av kjøpmann [[Christian Ancher]] (1711–1765) fra slekta [[Anker (slekt)|Anker]] og [[Karen Elieson (1723–1806)|Karen Elieson]] (1723–1806) fra slekta [[Elieson (slekt)|Elieson]]. Han vokste opp i [[Paleet (Fred. Olsens gate)|Paleet]] i Christiania.  


Han studerte i to år ved Københavns universitet, og ble så sendt på en langvarig utenlandsreise sammen med to brødre og fetterne [[Carsten Anker|Carsten]] og [[Peter Anker]]. Da han kom hjem i [[1772]] kjøpte han gården [[Bogstad]] med skogeiendommer. Han kjøpte også flere skogeiendommer ved [[Randsfjorden]]. I [[1791]] kjøpte han [[Bærum jernverk]], og senere også [[Moss Jernverk]] og [[Hakadal jernverk]]. Dette gjorde ham til en av landets største jordeiere og industriherrer.  
Han studerte i to år ved [[Københavns universitet]], og ble så sendt på en langvarig utenlandsreise sammen med to brødre og fetterne [[Carsten Anker (1747-1824)|Carsten]] og [[Peter Anker]]. Da han kom hjem i [[1772]], kjøpte han gården [[Bogstad (Oslo)|Bogstad]] med skogeiendommer. Han kjøpte også flere skogeiendommer ved [[Randsfjorden]], og bygde i den forbindelse en [[Kjerraten i Åsa|kjerrat i Åsa]] på [[Ringerike]] for å få tømmeret opp fra [[Steinsfjorden]] til [[Lysakervassdraget]] gjennom [[Sørkedalen]]. I [[1791]] kjøpte han [[Bærum jernverk]], og senere også [[Moss Jernverk]] og [[Hakadals Verk|Hakadal jernverk]]. Dette gjorde ham til en av landets største jordeiere og industriherrer.  


Samme år som han kjøpte Bogstad, den 26. oktober 1772, giftet han seg med Anna Elisabeth Cold, datter av justisråd [[Isaac Andreas Cold]] og Elisabeth Cathrine Nissen. De fikk fire barn, men bare datteren Karen levde til voksen alder.
Samme år som han kjøpte Bogstad, den 26. oktober 1772, giftet han seg med [[Anna Elisabeth Cold]] (1749–1803), datter av justisråd [[Isaac Andreas Cold]] og [[Elisabeth Cathrine Nissen]]. De fikk fire barn, men bare datteren [[Karen Anker|Karen]] levde til voksen alder. Hun giftet seg med grev [[Herman Wedel Jarlsberg]].


I [[1788]] ble han titulær generalkrigskommissær, og under [[tyttebærkrigen]] var han medlem av feltkommisariatet under felttoget i Sverige. [[30. januar]] [[1789]] ble han generalveiindentant i [[Akershus stiftamt]], en stilling som medførte at han ledet det meste av veibygging i Norge. Han regnes som skaperen av det moderne norske veinettet sammen med generalveimestrene [[N.F. Krogh]] og [[G.A. Krogh]]. Anker fratrådte fra embetet i [[1800]], men fortsatte med kongelig tillatelse å føre tilsyn med veibyggingen.  
I [[1788]] ble han titulær generalkrigskommissær, og under [[tyttebærkrigen]] var han medlem av feltkommisariatet under felttoget i Sverige. [[30. januar]] [[1789]] ble han generalveiindentant i [[Akershus stiftamt]], en stilling som medførte at han ledet det meste av veibygging i Norge. Han regnes som skaperen av det moderne norske veinettet sammen med generalveimestrene [[Nicolai Frederik Krogh]] og [[Georg Anton von Krogh]]. Anker fratrådte fra embetet i [[1800]], men fortsatte med kongelig tillatelse å føre tilsyn med veibyggingen.  


Han stod prins [[Christian August]] nær, og ble trukket inn i krigsplanlegging gjennom svigersønnen grev [[Herman Wedel Jarlsberg]], som var gift med Karen Anker.  
Han stod prins [[Christian August]] nær, og ble trukket inn i krigsplanlegging gjennom svigersønnen grev Herman Wedel Jarlsberg, som var gift med Karen Anker.  


Anker ble i [[1809]] slått til [[ridder]], og senere ble han kommandør av [[Dannebrogsordenen]], fra [[1812]] med storkors. I [[1813]] ble han påvirket av [[Christian Frederik]] til å bli med på å planlegge [[Riksforsamlingen]] i [[1814]], og han ble 1. representant for Akershus amt og forsamlingens første president. Han var knyttet til [[unionspartiet]], men hans rolle bestod primært i å styre forsamlingen. Senere i 1814 holdt han seg stort sett utenfor politikken.  
Anker ble i [[1809]] slått til [[ridder]], og senere ble han kommandør av [[Dannebrogsordenen]], fra [[1812]] med storkors. Han mottok [[Serafimerordenen]] i 1815 og ble kommandør av [[Nordstjerneordenen]] i 1821. Som den høye frimurer han var, kunne kong Karl Johan endatil utnevne ham til ridder av [[Carl XIIIs orden]] i 1821, denne ordenen var forbeholdt frimurere av høyeste grad.


Da unionen med Sverige var et faktum trådte han inn i den nye regjeringen, idet han den [[18. november]] 1814 ble utnevnt til statsminister. Han tok aldri noen ledende stilling i regjeringen, og fungerte mest som megler mellom kongen og grev Wedel. Da Wedel trakk seg fra regjeringen søkte også Anker avskjed, noe som ble innvilget 1. juli 1822. Han trakk seg tilbake til Bogstad, hvor han døde i 1824.
I [[1813]] ble han påvirket av [[Christian Frederik]] til å bli med på å planlegge [[Riksforsamlingen]] i [[1814]], og han ble 1. representant for Akershus amt og forsamlingens første president. Han var knyttet til [[unionspartiet]], men hans rolle bestod primært i å styre forsamlingen. Senere i 1814 holdt han seg stort sett utenfor politikken.  


Da unionen med Sverige var et faktum, trådte han inn i den nye regjeringen, idet han den [[18. november]] 1814 ble utnevnt til statsminister. Han tok aldri noen ledende stilling i regjeringen, og fungerte mest som megler mellom kongen og grev Wedel. Da Wedel trakk seg fra regjeringen, søkte også Anker avskjed, noe som ble innvilget [[1. juli]] [[1822]]. Han trakk seg tilbake til Bogstad, hvor han døde i 1824.


Bernt Anker ble 26. oktober 1772 gift med Anna Elisabeth Cold (1749-1803), datter av justisråd Isaac Andreas Cold (1716-1761) og Elisabeth Catrhine Nissen 1717-1751). Av deres fire barn ble kun Karen, voksen og overlevde foreldrene. Hun ble gift med grev Herman Wedel Jarlsberg.
Peder Anker ble bisatt fra [[Gamle Aker kirke]]. Kisten ble senere satt inn i familien Wedels gravkapell ved [[Sem kirke]] nær [[Jarlsberg hovedgård]] i Vestfold.
 
== Galleri ==
 
<gallery widths="250" heights="250">
Fil:Bogstad gård Oslo 2012.jpg|Peder Anker kjøpte [[Bogstad gård]] i 1772. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:No-nb digibok 2011053104109 0297 1.jpg|Peder Anker, etter maleri av Södermark. Fra ''Det gamle Christiania'', utg. 1924.
Fil:Peder Anker.jpg|Portrett av Anker i [[Eidsvollsbygningen]], etter Södermark.<br><small>Maler: [[David Arnesen (1818–1895)|David Arnesen]]/[[Norsk Folkemuseum]]</small>
</gallery>
 
== Kilder og litteratur ==
 
* {{folketelling|pf01058216006780|Peder Anker|1801|Aker prestegjeld}}
* {{NBL-artikkel|http://snl.no/.nbl_biografi/Peder_Anker/utdypning|Peder Anker}}
* {{Weidling 2000}}, s. 121.
* [http://arkivverket.no/URN:db_read/db/52586/3/ Akershus fylke, Akershus amt, Aker og Follo fogderi, Sølvskatten 1816 2-3 , 1816-1820, oppb: Norges Bank.]
 
== Videre lesing ==
 
*Skjævesland, Odd Inge: ''Ministerhotellet : unionens glemte maktarena'', Arneberg forlag, 2005. ISBN 978-82-916-1424-5
 
==Eksterne lenker==
 
* {{hbr1-1|pf01058216006780|Peder Anker}}.


{{DEFAULTSORT:Anker, Peder}}
{{DEFAULTSORT:Anker, Peder}}
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Ministre]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Amtmenn]]
[[Kategori:Godseiere]]
[[Kategori:Industriledere]]
[[Kategori:Jernverkseiere]]
[[Kategori:Statsministre]]
[[Kategori:Amt- og fylkesmenn]]
[[Kategori:Eidsvollsmenn]]
[[Kategori:Eidsvollsmenn]]
[[Kategori:Kammerherrer]]
[[Kategori:Dannebrogordenen]]
[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
[[Kategori:Fødsler i 1749]]
[[Kategori:Fødsler i 1749]]
[[Kategori:Dødsfall i 1824]]
[[Kategori:Dødsfall i 1824]]
{{F1}}
Skribenter
87 027

redigeringer