291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
'''[[Peder Anker]]''' (født [[8. desember]] [[1749]], død [[10. desember]] [[1824]]) var Norges første [[statsminister]] fra [[18. november]] [[1814]] til [[1. juli]] [[1822]]. Han var også en sentral person på [[Riksforsamlingen]], og en velstående godseier. | '''[[Peder Anker]]''' (født [[8. desember]] [[1749]], død [[10. desember]] [[1824]]) var Norges første [[statsminister]] fra [[18. november]] [[1814]] til [[1. juli]] [[1822]]. Han var også en sentral person på [[Riksforsamlingen]], og en velstående godseier. | ||
Anker ble født i [[Oslo|Christiania]], og var sønn av kjøpmann Christian Ancher og Karen | Anker ble født i [[Oslo|Christiania]], og var sønn av kjøpmann [[Christian Ancher]] (1711–1765) og [[Karen Eliesen]] (1723–1806). Han vokste opp i [[Paleet (Fred. Olsens gate)|Paleet]] i Christiania. | ||
Han studerte i to år ved Københavns universitet, og ble så sendt på en langvarig utenlandsreise sammen med to brødre og fetterne [[Carsten Anker (1747-1824)|Carsten]] og [[Peter Anker]]. Da han kom hjem i [[1772]] kjøpte han gården [[Bogstad (Oslo)|Bogstad]] med skogeiendommer. Han kjøpte også flere skogeiendommer ved [[Randsfjorden]], og bygde i den forbindelse en [[Kjerraten i Åsa|kjerrat i Åsa]] på [[Ringerike]] for å få tømmeret opp fra [[Steinsfjorden]] til [[Sørkedalsvassdraget]]. I [[1791]] kjøpte han [[Bærum jernverk]], og senere også [[Moss Jernverk]] og [[Hakadals Verk|Hakadal jernverk]]. Dette gjorde ham til en av landets største jordeiere og industriherrer. | Han studerte i to år ved Københavns universitet, og ble så sendt på en langvarig utenlandsreise sammen med to brødre og fetterne [[Carsten Anker (1747-1824)|Carsten]] og [[Peter Anker]]. Da han kom hjem i [[1772]] kjøpte han gården [[Bogstad (Oslo)|Bogstad]] med skogeiendommer. Han kjøpte også flere skogeiendommer ved [[Randsfjorden]], og bygde i den forbindelse en [[Kjerraten i Åsa|kjerrat i Åsa]] på [[Ringerike]] for å få tømmeret opp fra [[Steinsfjorden]] til [[Sørkedalsvassdraget]]. I [[1791]] kjøpte han [[Bærum jernverk]], og senere også [[Moss Jernverk]] og [[Hakadals Verk|Hakadal jernverk]]. Dette gjorde ham til en av landets største jordeiere og industriherrer. | ||
Samme år som han kjøpte Bogstad, den 26. oktober 1772, giftet han seg med Anna Elisabeth Cold, datter av justisråd [[Isaac Andreas Cold]] og Elisabeth Cathrine Nissen. De fikk fire barn, men bare datteren Karen levde til voksen alder. Hun giftet seg med grev [[Herman Wedel Jarlsberg]]. | Samme år som han kjøpte Bogstad, den 26. oktober 1772, giftet han seg med [[Anna Elisabeth Cold]] (1749–1803), datter av justisråd [[Isaac Andreas Cold]] og [[Elisabeth Cathrine Nissen]]. De fikk fire barn, men bare datteren [[Karen Anker|Karen]] levde til voksen alder. Hun giftet seg med grev [[Herman Wedel Jarlsberg]]. | ||
I [[1788]] ble han titulær generalkrigskommissær, og under [[tyttebærkrigen]] var han medlem av feltkommisariatet under felttoget i Sverige. [[30. januar]] [[1789]] ble han generalveiindentant i [[Akershus stiftamt]], en stilling som medførte at han ledet det meste av veibygging i Norge. Han regnes som skaperen av det moderne norske veinettet sammen med generalveimestrene [[N.F. Krogh]] og [[G.A. Krogh]]. Anker fratrådte fra embetet i [[1800]], men fortsatte med kongelig tillatelse å føre tilsyn med veibyggingen. | I [[1788]] ble han titulær generalkrigskommissær, og under [[tyttebærkrigen]] var han medlem av feltkommisariatet under felttoget i Sverige. [[30. januar]] [[1789]] ble han generalveiindentant i [[Akershus stiftamt]], en stilling som medførte at han ledet det meste av veibygging i Norge. Han regnes som skaperen av det moderne norske veinettet sammen med generalveimestrene [[N.F. Krogh]] og [[G.A. Krogh]]. Anker fratrådte fra embetet i [[1800]], men fortsatte med kongelig tillatelse å føre tilsyn med veibyggingen. | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Han stod prins [[Christian August]] nær, og ble trukket inn i krigsplanlegging gjennom svigersønnen grev Herman Wedel Jarlsberg, som var gift med Karen Anker. | Han stod prins [[Christian August]] nær, og ble trukket inn i krigsplanlegging gjennom svigersønnen grev Herman Wedel Jarlsberg, som var gift med Karen Anker. | ||
Anker ble i [[1809]] slått til [[ridder]], og senere ble han kommandør av [[Dannebrogsordenen]], fra [[1812]] med storkors. I [[1813]] ble han påvirket av [[Christian Frederik]] til å bli med på å planlegge [[Riksforsamlingen]] i [[1814]], og han ble 1. representant for Akershus amt og forsamlingens første president. Han var knyttet til [[unionspartiet]], men hans rolle bestod primært i å styre forsamlingen. Senere i 1814 holdt han seg stort sett utenfor politikken. | Anker ble i [[1809]] slått til [[ridder]], og senere ble han kommandør av [[Dannebrogsordenen]], fra [[1812]] med storkors. Han mottok [[Serafimerordenen]] i 1815 og ble kommandør av [[Nordstjerneordenen]] i 1821. I [[1813]] ble han påvirket av [[Christian Frederik]] til å bli med på å planlegge [[Riksforsamlingen]] i [[1814]], og han ble 1. representant for Akershus amt og forsamlingens første president. Han var knyttet til [[unionspartiet]], men hans rolle bestod primært i å styre forsamlingen. Senere i 1814 holdt han seg stort sett utenfor politikken. | ||
Da unionen med Sverige var et faktum, trådte han inn i den nye regjeringen, idet han den [[18. november]] 1814 ble utnevnt til statsminister. Han tok aldri noen ledende stilling i regjeringen, og fungerte mest som megler mellom kongen og grev Wedel. Da Wedel trakk seg fra regjeringen, søkte også Anker avskjed, noe som ble innvilget [[1. juli]] [[1822]]. Han trakk seg tilbake til Bogstad, hvor han døde i 1824. | Da unionen med Sverige var et faktum, trådte han inn i den nye regjeringen, idet han den [[18. november]] 1814 ble utnevnt til statsminister. Han tok aldri noen ledende stilling i regjeringen, og fungerte mest som megler mellom kongen og grev Wedel. Da Wedel trakk seg fra regjeringen, søkte også Anker avskjed, noe som ble innvilget [[1. juli]] [[1822]]. Han trakk seg tilbake til Bogstad, hvor han døde i 1824. | ||