Peder Farup: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 9: Linje 9:
Etter middelskoleeksamen begynte Farup som apotekerlærling i hjembyen og ble [[cand.pharm.]] i Kristiania 1897. De neste fire år jobbet han som farmasøyt i Kristiania. I fritiden hospiterte Farup hos professorene i farmakologi og fysikk. I 1901 reiste han til universitetet i Göttingen, der han studerte fysikalsk kjemi under den kjente professor Walter Nernst og tok doktorgraden i 1902.  
Etter middelskoleeksamen begynte Farup som apotekerlærling i hjembyen og ble [[cand.pharm.]] i Kristiania 1897. De neste fire år jobbet han som farmasøyt i Kristiania. I fritiden hospiterte Farup hos professorene i farmakologi og fysikk. I 1901 reiste han til universitetet i Göttingen, der han studerte fysikalsk kjemi under den kjente professor Walter Nernst og tok doktorgraden i 1902.  


Farup arbeidet deretter som privatassistent for professor Heinrich Goldschmidt ved Universitetet i Kristiania til 1904. For å kunne bli ansatt ved universitetet måtte han ha examen artium (en utenlandsk doktorgrad var ikke nok) og avla denne i 1904. Farup ble amanuensis ved Universitetets metallurgiske laboratorium i 1905.  
Farup arbeidet deretter som privatassistent for professor [[Heinrich Jacob Goldschmidt (1857–1937)|Heinrich Goldschmidt]] ved Universitetet i Kristiania til 1904. For å kunne bli ansatt ved universitetet måtte han ha examen artium (en utenlandsk doktorgrad var ikke nok) og avla denne i 1904. Farup ble amanuensis ved Universitetets metallurgiske laboratorium i 1905.  


Han var professor i uorganisk kjemi, den første, ved NTH, 1909-1918. I 1925 ble Farup utnevnt til professor i farmasøytisk kjemi ved Universitetet i Oslo. Der fikk han en sentral rolle i oppbyggingen av farmasøytutdanningen. Farup fikk 1931 bevilling til å drive St. Hanshaugen Apotek i Oslo. Den drev han til sin død. Mest kjent ble likevel Farups arbeider i tilknytning til elektrisk fremstilling av jern og stål og prosessen for fremstilling av titanhvitt. Sammen med G. Jebsen grunnla han den tekniske titanfargeindustrien i Norge.
Han var professor i uorganisk kjemi, den første, ved NTH, 1909-1918. I 1925 ble Farup utnevnt til professor i farmasøytisk kjemi ved Universitetet i Oslo. Der fikk han en sentral rolle i oppbyggingen av farmasøytutdanningen. Farup fikk 1931 bevilling til å drive St. Hanshaugen Apotek i Oslo. Den drev han til sin død. Mest kjent ble likevel Farups arbeider i tilknytning til elektrisk fremstilling av jern og stål og prosessen for fremstilling av titanhvitt. Sammen med G. Jebsen grunnla han den tekniske titanfargeindustrien i Norge.