Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
lenker
(korr.) |
(lenker) |
||
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
Alt i 20-årsalderen fikk Fauchald sine første tillitsverv i hjembygda. Han var blant annet likningsmann, kirkeverge og forlikskommissær. Denne tidlige politiske karrieren minner om hans sambygding [[David Seierstad]]s karrierestige 70 år seinere. Rett etter 1814 knytta Fauchald seg til det bondeopposisjonelle miljøet som [[Nes på Hedmarken|nesningene]] [[Halvor Hoel|Halvor]] og [[Jacob Hoel]] sto i bresjen for.<ref>Koht 1929 og Raabe 1905, s. 63.</ref> | Alt i 20-årsalderen fikk Fauchald sine første tillitsverv i hjembygda. Han var blant annet likningsmann, kirkeverge og forlikskommissær. Denne tidlige politiske karrieren minner om hans sambygding [[David Seierstad]]s karrierestige 70 år seinere. Rett etter 1814 knytta Fauchald seg til det bondeopposisjonelle miljøet som [[Nes på Hedmarken|nesningene]] [[Halvor Hoel|Halvor]] og [[Jacob Hoel]] sto i bresjen for.<ref>Koht 1929 og Raabe 1905, s. 63.</ref> | ||
Fauchald tilhørte en familie som tidlig på 1800-tallet markerte seg sterkt i politikken. Onkelen [[Hans Skikkelstad]], som grunnla [[O. Mustad & Søn|Brusveen fabrikker]], var både stortingsmann og Vardals første ordfører. Svogeren [[Peder Hallingstad]] ble ordfører i Vestre Toten. 18. november 1837 ble Fauchald sjøl valgt til den første ordføreren i [[Østre Toten]], under høsttinget på lensmannsgarden [[Velt-Bjørnstad (Østre Toten)|Velt-Bjørnstad]].<ref>Gjestrum 1987, s. 35.</ref> | Fauchald tilhørte en familie som tidlig på 1800-tallet markerte seg sterkt i politikken. Onkelen [[Hans Skikkelstad]], som grunnla [[O. Mustad & Søn|Brusveen fabrikker]], var både stortingsmann og [[Ordfører i Vardal|Vardals første ordfører]]. Svogeren [[Peder Hallingstad]] ble [[ordfører i Vestre Toten]]. 18. november 1837 ble Fauchald sjøl valgt til den første ordføreren i [[Østre Toten]], under høsttinget på lensmannsgarden [[Velt-Bjørnstad (Østre Toten)|Velt-Bjørnstad]].<ref>Gjestrum 1987, s. 35.</ref> | ||
Fauchald var trulig sjølskreven som ordfører. Under formannskapsvalget for Hoff sokn fikk han 47 stemmer, mens nr. 2 og 3 på lista fikk henholdsvis 35 og 25.<ref>Sørheim 1953, s. 7-8.</ref> I 1837 hadde Fauchald alt sittet sju år på Stortinget, og blant annet deltatt i forberedelsene av formannskapslovene, som gjorde møtet på Bjørnstad mulig. | Fauchald var trulig sjølskreven som ordfører. Under formannskapsvalget for Hoff sokn fikk han 47 stemmer, mens nr. 2 og 3 på lista fikk henholdsvis 35 og 25.<ref>Sørheim 1953, s. 7-8.</ref> I 1837 hadde Fauchald alt sittet sju år på Stortinget, og blant annet deltatt i forberedelsene av formannskapslovene, som gjorde møtet på Bjørnstad mulig. | ||
| Linje 47: | Linje 47: | ||
Ifølge Koht ble Fauchald på denne måten en av dem som beredte grunnen for partiet [[Venstre]], som [[Johan Sverdrup]] i 1851 gjorde det første forsøket på å stable på beina. Hans radikale holdninger i åndsspørsmål kan samtidig ha bidratt til at han ikke ble hovedtalsmannen for bøndene; den rolla tilfalt [[Ole Gabriel Ueland|Ueland]]. Åsmund Svendsen antyder at Fauchald som «østlandsk storbonde, preget av en europeiskartet liberalisme og med en flytende og til dels satirisk tone, kan ha stått for fjernt fra Sørvestlandets bønder, som ofte hadde bakgrunn i langt trangere kår».<ref>[http://snl.no/.nbl_biografi/Peder_Fauchald/utdypning Svendsen, i NBLII]</ref>Rundt 1850 var bondeopposisjonen i ferd med å sprekke, da mange av østlandsbøndene, deriblant Fauchald, holdt seg utafor Uelands klubb av lutter frihetsmenn. [[Thranerørsla]] skremte mange.<ref>Seip 1997, s. 172.</ref> | Ifølge Koht ble Fauchald på denne måten en av dem som beredte grunnen for partiet [[Venstre]], som [[Johan Sverdrup]] i 1851 gjorde det første forsøket på å stable på beina. Hans radikale holdninger i åndsspørsmål kan samtidig ha bidratt til at han ikke ble hovedtalsmannen for bøndene; den rolla tilfalt [[Ole Gabriel Ueland|Ueland]]. Åsmund Svendsen antyder at Fauchald som «østlandsk storbonde, preget av en europeiskartet liberalisme og med en flytende og til dels satirisk tone, kan ha stått for fjernt fra Sørvestlandets bønder, som ofte hadde bakgrunn i langt trangere kår».<ref>[http://snl.no/.nbl_biografi/Peder_Fauchald/utdypning Svendsen, i NBLII]</ref>Rundt 1850 var bondeopposisjonen i ferd med å sprekke, da mange av østlandsbøndene, deriblant Fauchald, holdt seg utafor Uelands klubb av lutter frihetsmenn. [[Thranerørsla]] skremte mange.<ref>Seip 1997, s. 172.</ref> | ||
Fauchald døde i 1856 og ble gravlagt ved [[Hoff kirke (Østre Toten)|Hoff kirke]]. Ei minnestøtte på grava hans ble avduka 17. mai 1858, med høgstemt festtale ved sakfører [[Jacob Brager]] og tale og sang av [[Aasmund Olavsson Vinje]].<ref>Raabe 1905, s. 66-73.</ref> [[Fauchalds gate]] i byene [[Oslo]] og [[Gjøvik]] er oppkalt etter den markante politikeren. Dessuten gikk navnet videre i familien, gjennom barnebarnet [[Peder Fauchald Lie]] (1849-?).<ref>Aftenposten, 29. november 1924.</ref> | Fauchald døde i 1856 og ble gravlagt ved [[Hoff kirke (Østre Toten)|Hoff kirke]]. Ei minnestøtte på grava hans ble avduka 17. mai 1858, med høgstemt festtale ved sakfører [[Jacob Brager]] og tale og sang av [[Aasmund Olavsson Vinje]].<ref>Raabe 1905, s. 66-73. Det ble trykt et lite sanghefte, og et eksemplar av dette oppbevares ved Mjøsmuseet Kapp.</ref> Sangen ble sunget til melodien ''I Rosenlund under Sagashall'', og det andre verset (av fire) lød slik: | ||
::''Man later ikke den gjæve Mann''<br> | |||
::''or Haandom lettelig fara''<br> | |||
::''og derfor liver daa også han,''<br> | |||
::''so længe Steinen vil vara.''<br> | |||
::''Her sjaa vi nu, at Toten vil''<br> | |||
::''paa Fauchald længe halda,''<br> | |||
::''og det med Guds Hjælp verd' længe til,''<br> | |||
::''før denne Steinen skal falda.'' | |||
[[Fauchalds gate]] i byene [[Oslo]] og [[Gjøvik]] er oppkalt etter den markante politikeren. Dessuten gikk navnet videre i familien, gjennom barnebarnet [[Peder Fauchald Lie]] (1849-?).<ref>Aftenposten, 29. november 1924.</ref> | |||
Vennen [[Henrik Wergeland]] skal ha uttalt: «Peder Fauchald er Totens Stolthed; han er Folkets Mand i Ordets egentlige Betydning, og ved hans blotte Navn løfter den norske Bonde uvilkaarlig paa Hatten».<ref>Gjestrum 1987, s. 35.</ref> | Vennen [[Henrik Wergeland]] skal ha uttalt: «Peder Fauchald er Totens Stolthed; han er Folkets Mand i Ordets egentlige Betydning, og ved hans blotte Navn løfter den norske Bonde uvilkaarlig paa Hatten».<ref>Gjestrum 1987, s. 35.</ref> | ||