Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
utbygging, stortingsmannen
(→Ung mann med mange verv: korr.) |
(utbygging, stortingsmannen) |
||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
(Se evt. Svendsen og Koht? Om resten av slektas politiske karriere, se Gjestrum 1987 (bl.a. Bråstad). | (Se evt. Svendsen og Koht? Om resten av slektas politiske karriere, se Gjestrum 1987 (bl.a. Bråstad). | ||
== Stortingets mest liberale bonde? == | |||
Fauchald ble valgt som 2. suppleant til Stortinget i 1826, og fra 1830 møtte han som fast representant. Ifølge Halfdan Koht var han så å si den eneste bonderepresentanten «som kunde opta en debatt med embetsmændene»,<ref>Koht 1929</ref> som da dominerte norsk politikk. Ved stortingsvalget i 1833 ble tallet på representanter mer enn fordobla, og dette ble maktgrunnlaget for den såkalte bondeopposisjonen. Fauchald ble sammen med [[Ole Haagenstad]], [[Teis Lundegaard]] og [[Ole Gabriel Ueland]] en av lederne for denne grupperinga. Disse møttes i det som ble kalt «den hemmelige direksjon», hvor dagsaktuelle spørsmål ble gjennomgått og diskutert.<ref>[http://snl.no/.nbl_biografi/Peder_Fauchald/utdypning Svendsen, i NBLII]</ref> Fauchald knytta forbindelsen mellom den gamle bondeopposijone n i tilknytning til Hoel-brødrene og den nye, som særlig Ueland etter hvert skulle bli den viktigste talsmannen for. | |||
Fauchald og Ueland deltok begge aktivt i kampen for formannskapslovene, som kongen hadde lagt ned veto mot i 1833. Fauchald var samtidig en talsmann for direkte folkeavstemninger i stedet for representantskap, noe han holdt fast ved så seint som i 1836. | |||
Kampen for bøndenes interesser tok ellers uttrykk i Fauchalds forslag om handelsfrihet på landsbygda (1839), dessuten i den samla bondeopposisjonens såkalte sparepolitikk, at staten skulle være forsiktig med pengebruken. Han stemte for eksempel mot økte bevilgninger til marinen. Derimot makta han som representant fra Opplanda å skaffe statsstøtte til bygginga av Mjøsas første dampbåt, nemlig [[Jernbarden]]. | |||
Fauchald var allikevel en utypisk bonde. Halfdan Koht skriver: | |||
I 1842 var han den første og næsten den eneste bonde som talte og stemte for jødernes adgang til riket. Hans frihet og sælvstendighet i alle slike saker hang sammen med at han var, som det ofte blev sagt, den mest dannede av stortingsbønderne, og det var ogsaa eiendommelig for ham at han viste interesse for kunsten. | |||
== Fra Jens Raabes biografi == | == Fra Jens Raabes biografi == | ||