Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
→Stortingets mest liberale bonde?: ny referanse
(→Stortingets mest liberale bonde?: legger til om oppattkalling) |
(→Stortingets mest liberale bonde?: ny referanse) |
||
| Linje 44: | Linje 44: | ||
Ifølge Koht ble Fauchald på denne måten en av dem som beredte grunnen for partiet [[Venstre]], som [[Johan Sverdrup]] i 1851 gjorde det første forsøket på å stable på beina. Hans radikale holdninger i åndsspørsmål kan samtidig ha bidratt til at han ikke ble hovedtalsmannen for bøndene; den rolla tilfalt Ueland. Åsmund Svendsen antyder at Fauchald som «østlandsk storbonde, preget av en europeiskartet liberalisme og med en flytende og til dels satirisk tone, kan ha stått for fjernt fra Sørvestlandets bønder, som ofte hadde bakgrunn i langt trangere kår».<ref>[http://snl.no/.nbl_biografi/Peder_Fauchald/utdypning Svendsen, i NBLII]</ref> Først på 1850-tallet var bondeopposisjonen i ferd med å sprekke, da mange av østlandsbøndene, deriblant Fauchald, holdt seg utafor Uelands klubb av lutter frihetsmenn. Thranerørsla skremte mange.<ref>Seip 1997, s. 172.</ref> | Ifølge Koht ble Fauchald på denne måten en av dem som beredte grunnen for partiet [[Venstre]], som [[Johan Sverdrup]] i 1851 gjorde det første forsøket på å stable på beina. Hans radikale holdninger i åndsspørsmål kan samtidig ha bidratt til at han ikke ble hovedtalsmannen for bøndene; den rolla tilfalt Ueland. Åsmund Svendsen antyder at Fauchald som «østlandsk storbonde, preget av en europeiskartet liberalisme og med en flytende og til dels satirisk tone, kan ha stått for fjernt fra Sørvestlandets bønder, som ofte hadde bakgrunn i langt trangere kår».<ref>[http://snl.no/.nbl_biografi/Peder_Fauchald/utdypning Svendsen, i NBLII]</ref> Først på 1850-tallet var bondeopposisjonen i ferd med å sprekke, da mange av østlandsbøndene, deriblant Fauchald, holdt seg utafor Uelands klubb av lutter frihetsmenn. Thranerørsla skremte mange.<ref>Seip 1997, s. 172.</ref> | ||
Fauchald døde i 1856 og ble gravlagt ved [[Hoff kirke (Østre Toten)|Hoff kirke]]. Ei minnestøtte på grava hans ble avduka 17. mai 1858, med høgstemt festtale ved sakfører [[Jacob Brager]] og tale og sang av Aasmund Olavsson Vinje.<ref>Raabe 1905, s. 66-73.</ref> [[Fauchalds gate]] i byene [[Oslo]] og [[Gjøvik]] er oppkalt etter den markante politikeren. Dessuten gikk navnet videre i familien, gjennom barnebarnet [[Peder Fauchald Lie]] (1849-?). | Fauchald døde i 1856 og ble gravlagt ved [[Hoff kirke (Østre Toten)|Hoff kirke]]. Ei minnestøtte på grava hans ble avduka 17. mai 1858, med høgstemt festtale ved sakfører [[Jacob Brager]] og tale og sang av Aasmund Olavsson Vinje.<ref>Raabe 1905, s. 66-73.</ref> [[Fauchalds gate]] i byene [[Oslo]] og [[Gjøvik]] er oppkalt etter den markante politikeren. Dessuten gikk navnet videre i familien, gjennom barnebarnet [[Peder Fauchald Lie]] (1849-?).<ref>Aftenposten, 29. november 1924.</ref> | ||
Vennen Henrik Wergeland skal ha uttalt: «Peder Fauchald er Totens Stolthed; han er Folkets Mand i Ordets egentlige Betydning, og ved hans blotte Navn løfter den norske Bonde uvilkaarlig paa Hatten».<ref>Gjestrum 1987, s. 35.</ref> | Vennen Henrik Wergeland skal ha uttalt: «Peder Fauchald er Totens Stolthed; han er Folkets Mand i Ordets egentlige Betydning, og ved hans blotte Navn løfter den norske Bonde uvilkaarlig paa Hatten».<ref>Gjestrum 1987, s. 35.</ref> | ||