Skribenter
87 027
redigeringer
→Stortingets mest liberale bonde?
(lenke til ordførerliste) |
|||
| Linje 34: | Linje 34: | ||
Fauchald ble valgt som 2. suppleant til Stortinget i 1826, og fra 1830 møtte han som fast representant. Ifølge Halvdan Koht var han så å si den eneste bonderepresentanten «som kunde opta en debatt med embetsmændene»,<ref>Koht 1929</ref> som da dominerte norsk politikk. Ved stortingsvalget i 1833 ble tallet på representanter mer enn fordobla, og dette ble maktgrunnlaget for den såkalte bondeopposisjonen. Fauchald ble sammen med blant annet [[John Neergaard]], [[Ole Haagenstad]], [[Teis Lundegaard]] og [[Ole Gabriel Ueland]] sentral i denne grupperinga. Disse møttes i det som motstanderne kalte «den hemmelige direksjon», hvor dagsaktuelle spørsmål ble gjennomgått og diskutert.<ref>[http://snl.no/.nbl_biografi/Peder_Fauchald/utdypning Svendsen, i NBLII]</ref> Fauchald ble et bindeledd mellom den gamle bondeopposisjonen rundt Hoel-brødrene og den nye, som særlig Ueland etter hvert skulle bli den viktigste talsmannen for. | Fauchald ble valgt som 2. suppleant til Stortinget i 1826, og fra 1830 møtte han som fast representant. Ifølge Halvdan Koht var han så å si den eneste bonderepresentanten «som kunde opta en debatt med embetsmændene»,<ref>Koht 1929</ref> som da dominerte norsk politikk. Ved stortingsvalget i 1833 ble tallet på representanter mer enn fordobla, og dette ble maktgrunnlaget for den såkalte bondeopposisjonen. Fauchald ble sammen med blant annet [[John Neergaard]], [[Ole Haagenstad]], [[Teis Lundegaard]] og [[Ole Gabriel Ueland]] sentral i denne grupperinga. Disse møttes i det som motstanderne kalte «den hemmelige direksjon», hvor dagsaktuelle spørsmål ble gjennomgått og diskutert.<ref>[http://snl.no/.nbl_biografi/Peder_Fauchald/utdypning Svendsen, i NBLII]</ref> Fauchald ble et bindeledd mellom den gamle bondeopposisjonen rundt Hoel-brødrene og den nye, som særlig Ueland etter hvert skulle bli den viktigste talsmannen for. | ||
Som medlem av justiskomiteen deltok Fauchald aktivt i kampen for formannskapslovene, som kongen hadde lagt ned veto mot i 1833. Fauchald, som satt i justiskomiteen, var samtidig en talsmann for det radikale forslaget om direkte folkeavstemninger i stedet for representantskap, noe han holdt fast ved så seint som i 1836. Peder Fauchalds mål var å få ordningen så demokratisk som mulig. Forslaget falt, men ifølge historikeren [[Åsmund Svendsen]] «bidrog han med dette til å utvikle bøndenes strategi med å bruke grunnlovens § 79 for å sette igjennom sine politiske mål.»<ref>[http://snl.no/.nbl_biografi/Peder_Fauchald/utdypning Svendsen, i NBLII]</ref> | Som medlem av justiskomiteen deltok Fauchald aktivt i kampen for [[formannskapslovene]], som kongen hadde lagt ned veto mot i 1833. Fauchald, som satt i justiskomiteen, var samtidig en talsmann for det radikale forslaget om direkte folkeavstemninger i stedet for representantskap, noe han holdt fast ved så seint som i 1836. Peder Fauchalds mål var å få ordningen så demokratisk som mulig. Forslaget falt, men ifølge historikeren [[Åsmund Svendsen]] «bidrog han med dette til å utvikle bøndenes strategi med å bruke grunnlovens § 79 for å sette igjennom sine politiske mål.»<ref>[http://snl.no/.nbl_biografi/Peder_Fauchald/utdypning Svendsen, i NBLII]</ref> | ||
Kampen for bøndenes interesser tok ellers uttrykk i Fauchalds forslag om handelsfrihet på landsbygda (1839), dessuten i den samla bondeopposisjonens såkalte sparepolitikk, at staten skulle være forsiktig med pengebruken. Han stemte for eksempel mot økte bevilgninger til marinen. Derimot makta han som representant fra Opplanda å skaffe statsstøtte til bygginga av [[Mjøsa]]s første dampbåt, nemlig [[Jernbarden]]. | Kampen for bøndenes interesser tok ellers uttrykk i Fauchalds forslag om handelsfrihet på landsbygda (1839), dessuten i den samla bondeopposisjonens såkalte sparepolitikk, at staten skulle være forsiktig med pengebruken. Han stemte for eksempel mot økte bevilgninger til marinen. Derimot makta han som representant fra Opplanda å skaffe statsstøtte til bygginga av [[Mjøsa]]s første dampbåt, nemlig [[Jernbarden]]. | ||
| Linje 43: | Linje 43: | ||
Fauchald var opptatt av «de menneskelige Rettigheder», noe han blant annet argumenterte med i [[Jødeparagrafen|stortingsdebatten om jødenes adgang til riket]]. Det som var riktig i 1814, var ikke nødvendig riktig på 1850-tallet. «Begrebet om Humanitetsgrundsætninger saavel som om de menneskelige Rettigheder har siden den Tid [1814] særdeles uddannet sig, og til en af Virkningerne heraf hører netop Negeremancipationen.»<ref>[http://virksommeord.uib.no/taler?id=2289 Storthings-Efterretninger 1836-1854, bd. 2. Christiania 1893, s. 122-123.]</ref> De radikale holdningene hans i åndsspørsmål kom også til uttrykk i arbeidet for å oppheve konventikkelplakaten og kampen for fri religionsutøvelse for dissentere.<ref>[http://www.arkivverket.no/webfelles/manedens/jan2008/fauchald.html Arkivverket.no: Wergelands gode venn Peder Fauchald]</ref> | Fauchald var opptatt av «de menneskelige Rettigheder», noe han blant annet argumenterte med i [[Jødeparagrafen|stortingsdebatten om jødenes adgang til riket]]. Det som var riktig i 1814, var ikke nødvendig riktig på 1850-tallet. «Begrebet om Humanitetsgrundsætninger saavel som om de menneskelige Rettigheder har siden den Tid [1814] særdeles uddannet sig, og til en af Virkningerne heraf hører netop Negeremancipationen.»<ref>[http://virksommeord.uib.no/taler?id=2289 Storthings-Efterretninger 1836-1854, bd. 2. Christiania 1893, s. 122-123.]</ref> De radikale holdningene hans i åndsspørsmål kom også til uttrykk i arbeidet for å oppheve konventikkelplakaten og kampen for fri religionsutøvelse for dissentere.<ref>[http://www.arkivverket.no/webfelles/manedens/jan2008/fauchald.html Arkivverket.no: Wergelands gode venn Peder Fauchald]</ref> | ||
Peder Fauchald var dessuten radikal i ''nasjonale'' spørsmål. Fauchald støtta [[Jonas Anton Hielm]] i hans nasjonale saker på Stortinget i 1836, og gikk inn for at kongens svenske monogram med ordenstallet XIV (for Karl 14 Johan – i Norge var han Karl 3 Johan) skulle fjernes fra de norske myntene. Fauchald var også en av de få stortingsmennene som Marcus Thrane ville ha med i arbeiderregjeringa han planla rundt 1850.<ref>Koht 1929.</ref> | Peder Fauchald var dessuten radikal i ''nasjonale'' spørsmål. Fauchald støtta [[Jonas Anton Hielm]] i hans nasjonale saker på Stortinget i 1836, og gikk inn for at kongens svenske monogram med ordenstallet XIV (for Karl 14 Johan – i Norge var han Karl 3 Johan) skulle fjernes fra de norske myntene. Fauchald var også en av de få stortingsmennene som [[Marcus Thrane]] ville ha med i arbeiderregjeringa han planla rundt 1850.<ref>Koht 1929.</ref> | ||
Ifølge Koht ble Fauchald på denne måten en av dem som beredte grunnen for partiet [[Venstre]], som [[Johan Sverdrup]] i 1851 gjorde det første forsøket på å stable på beina. Hans radikale holdninger i åndsspørsmål kan samtidig ha bidratt til at han ikke ble hovedtalsmannen for bøndene; den rolla tilfalt Ueland. Åsmund Svendsen antyder at Fauchald som «østlandsk storbonde, preget av en europeiskartet liberalisme og med en flytende og til dels satirisk tone, kan ha stått for fjernt fra Sørvestlandets bønder, som ofte hadde bakgrunn i langt trangere kår».<ref>[http://snl.no/.nbl_biografi/Peder_Fauchald/utdypning Svendsen, i NBLII]</ref>Rundt 1850 var bondeopposisjonen i ferd med å sprekke, da mange av østlandsbøndene, deriblant Fauchald, holdt seg utafor Uelands klubb av lutter frihetsmenn. Thranerørsla skremte mange.<ref>Seip 1997, s. 172.</ref> | Ifølge Koht ble Fauchald på denne måten en av dem som beredte grunnen for partiet [[Venstre]], som [[Johan Sverdrup]] i 1851 gjorde det første forsøket på å stable på beina. Hans radikale holdninger i åndsspørsmål kan samtidig ha bidratt til at han ikke ble hovedtalsmannen for bøndene; den rolla tilfalt [[Ole Gabriel Ueland|Ueland]]. Åsmund Svendsen antyder at Fauchald som «østlandsk storbonde, preget av en europeiskartet liberalisme og med en flytende og til dels satirisk tone, kan ha stått for fjernt fra Sørvestlandets bønder, som ofte hadde bakgrunn i langt trangere kår».<ref>[http://snl.no/.nbl_biografi/Peder_Fauchald/utdypning Svendsen, i NBLII]</ref>Rundt 1850 var bondeopposisjonen i ferd med å sprekke, da mange av østlandsbøndene, deriblant Fauchald, holdt seg utafor Uelands klubb av lutter frihetsmenn. [[Thranerørsla]] skremte mange.<ref>Seip 1997, s. 172.</ref> | ||
Fauchald døde i 1856 og ble gravlagt ved [[Hoff kirke (Østre Toten)|Hoff kirke]]. Ei minnestøtte på grava hans ble avduka 17. mai 1858, med høgstemt festtale ved sakfører [[Jacob Brager]] og tale og sang av Aasmund Olavsson Vinje.<ref>Raabe 1905, s. 66-73.</ref> [[Fauchalds gate]] i byene [[Oslo]] og [[Gjøvik]] er oppkalt etter den markante politikeren. Dessuten gikk navnet videre i familien, gjennom barnebarnet [[Peder Fauchald Lie]] (1849-?).<ref>Aftenposten, 29. november 1924.</ref> | Fauchald døde i 1856 og ble gravlagt ved [[Hoff kirke (Østre Toten)|Hoff kirke]]. Ei minnestøtte på grava hans ble avduka 17. mai 1858, med høgstemt festtale ved sakfører [[Jacob Brager]] og tale og sang av [[Aasmund Olavsson Vinje]].<ref>Raabe 1905, s. 66-73.</ref> [[Fauchalds gate]] i byene [[Oslo]] og [[Gjøvik]] er oppkalt etter den markante politikeren. Dessuten gikk navnet videre i familien, gjennom barnebarnet [[Peder Fauchald Lie]] (1849-?).<ref>Aftenposten, 29. november 1924.</ref> | ||
Vennen Henrik Wergeland skal ha uttalt: «Peder Fauchald er Totens Stolthed; han er Folkets Mand i Ordets egentlige Betydning, og ved hans blotte Navn løfter den norske Bonde uvilkaarlig paa Hatten».<ref>Gjestrum 1987, s. 35.</ref> | Vennen [[Henrik Wergeland]] skal ha uttalt: «Peder Fauchald er Totens Stolthed; han er Folkets Mand i Ordets egentlige Betydning, og ved hans blotte Navn løfter den norske Bonde uvilkaarlig paa Hatten».<ref>Gjestrum 1987, s. 35.</ref> | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||