Peder Fauchald: Forskjell mellom sideversjoner

Peder Fauchald (vis kilde)

Sideversjonen fra 1. des. 2011 kl. 10:14

386 byte lagt til , 1. des. 2011

ny referanse

Trond Nygård (Kallrustad)

Veiledere, Administratorer

164 188

redigeringer

@@ Linje 25: / Linje 25: @@
 Alt i 20-årsalderen fikk Fauchald sine første tillitsverv i hjembygda. Han var blant annet likningsmann, kirkeverge og forlikskommissær. Denne tidlige politiske karrieren minner om hans sambygding [[David Seierstad]]s karrierestige 70 år seinere. Rett etter 1814 knytta Fauchald seg til det bondeopposisjonelle miljøet som [[Nes på Hedmarken|nesningene]] [[Halvor Hoel|Halvor]] og [[Jacob Hoel]] sto i bresjen for.<ref>Koht 1929 og Raabe 1905, s. 63.</ref>
-Fauchald tilhørte en familie som tidlig på 1800-tallet markerte seg sterkt i politikken. Onkelen [[Hans Skikkelstad]], som grunnla [[O. Mustad & Søn|Brusveen fabrikker]], var både stortingsmann og Vardals første ordfører. Svogeren [[Peder Hallingstad]] ble ordfører i Vestre Toten. I 1837 ble Fauchald sjøl valgt til den første ordføreren i [[Østre Toten]], under formannskapets konstituerende møte på lensmannsgarden [[Velt-Bjørnstad (Østre Toten)|Velt-Bjørnstad]].<ref>Gjestrum 1987, s. 35.</ref> Da hadde han alt sittet på Stortinget i sju år, og blant annet deltatt i forberedelsene av formannskapslovene, som gjorde møtet på Bjørnstad mulig.
+Fauchald tilhørte en familie som tidlig på 1800-tallet markerte seg sterkt i politikken. Onkelen [[Hans Skikkelstad]], som grunnla [[O. Mustad & Søn|Brusveen fabrikker]], var både stortingsmann og Vardals første ordfører. Svogeren [[Peder Hallingstad]] ble ordfører i Vestre Toten. 18. november 1837 ble Fauchald sjøl valgt til den første ordføreren i [[Østre Toten]], under høsttinget på lensmannsgarden [[Velt-Bjørnstad (Østre Toten)|Velt-Bjørnstad]].<ref>Gjestrum 1987, s. 35.</ref>
+Fauchald var trulig sjølskreven som ordfører. Under formannskapsvalget for Hoff sokn fikk han 47 stemmer, mens nr. 2 og 3 på lista fikk henholdsvis 35 og 25.<ref>Sørheim 1953, s. 7-8.</ref> I 1837 hadde Fauchald alt sittet sju år på Stortinget, og blant annet deltatt i forberedelsene av formannskapslovene, som gjorde møtet på Bjørnstad mulig.
 == Stortingets mest liberale bonde? ==
@@ Linje 39: / Linje 41: @@
 {{sitat|I 1842 var han den første og næsten den eneste bonde som talte og stemte for jødernes adgang til riket. Hans frihet og sælvstendighet i alle slike saker hang sammen med at han var, som det ofte blev sagt, den mest dannede av stortingsbønderne, og det var ogsaa eiendommelig for ham at han viste interesse for kunsten.<ref>Koht 1929</ref>}}
-Peder Fauchald var radikal ikke bare i kulturelle, men også i nasjonale spørsmål. Fauchald støtta [[Jonas Anton Hielm]] i hans nasjonale saker på Stortinget i 1836, og gikk inn for at kongens svenske monogram med ordenstallet XIV (for Karl 14 Johan – i Norge var han Karl 3 Johan) skulle fjernes fra de norske myntene. Fauchald var også en av de få stortingsmennene som Marcus Thrane ville ha med i arbeiderregjeringa han planla rundt 1850.KOHT 1929
+Peder Fauchald var radikal ikke bare i kulturelle, men også i nasjonale spørsmål. Fauchald støtta [[Jonas Anton Hielm]] i hans nasjonale saker på Stortinget i 1836, og gikk inn for at kongens svenske monogram med ordenstallet XIV (for Karl 14 Johan – i Norge var han Karl 3 Johan) skulle fjernes fra de norske myntene. Fauchald var også en av de få stortingsmennene som Marcus Thrane ville ha med i arbeiderregjeringa han planla rundt 1850.<ref>Koht 1929.</ref>
-Ifølge Koht ble Fauchald på denne måten en av dem som beredte grunnen for partiet [[Venstre]], som [[Johan Sverdrup]] i 1851 gjorde det første forsøket på å stable på beina. Radikalismen kan samtidig ha hindra at han ble hovedtalsmannen for bøndene; den rolla tilfalt Ueland. Åsmund Svendsen antyder at Fauchald som «østlandsk storbonde, preget av en europeiskartet liberalisme og med en flytende og til dels satirisk tone, kan ha stått for fjernt fra Sørvestlandets bønder, som ofte hadde bakgrunn i langt trangere kår».<ref>[http://snl.no/.nbl_biografi/Peder_Fauchald/utdypning Svendsen, i NBLII]</ref> På 1850-tallet var bondeopposisjonen i ferd med å sprekke, da mange av østlandsbøndene, deriblant Fauchald, holdt seg utafor Uelands klubb av lutter frihetsmenn. Seip s. 172
+Ifølge Koht ble Fauchald på denne måten en av dem som beredte grunnen for partiet [[Venstre]], som [[Johan Sverdrup]] i 1851 gjorde det første forsøket på å stable på beina. Hans radikale holdninger i åndsspørsmål kan samtidig ha bidratt til at han ikke ble hovedtalsmannen for bøndene; den rolla tilfalt Ueland. Åsmund Svendsen antyder at Fauchald som «østlandsk storbonde, preget av en europeiskartet liberalisme og med en flytende og til dels satirisk tone, kan ha stått for fjernt fra Sørvestlandets bønder, som ofte hadde bakgrunn i langt trangere kår».<ref>[http://snl.no/.nbl_biografi/Peder_Fauchald/utdypning Svendsen, i NBLII]</ref> Først på 1850-tallet var bondeopposisjonen i ferd med å sprekke, da mange av østlandsbøndene, deriblant Fauchald, holdt seg utafor Uelands klubb av lutter frihetsmenn. Thranerørsla skremte mange.<ref>Seip 1997, s. 172.</ref>
 Fauchald døde i 1856 og ble gravlagt ved [[Hoff kirke (Østre Toten)|Hoff kirke]]. Ei minnestøtte på grava hans ble avduka 17. mai 1858, med høgstemt festtale ved sakfører [[Jacob Brager]] og tale og sang av Aasmund Olavsson Vinje.<ref>Raabe 1905, s. 66-73.</ref> [[Fauchalds gate]] i byene [[Oslo]] og [[Gjøvik]] er oppkalt etter denne markante politikeren.
@@ Linje 60: / Linje 62: @@
 *Seip, Jens Arup: [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2009030300122#&struct=DIV508 ''Utsikt over Norges historie. Første del'', 1997, s. 151, 167 og 172 (2. utgave).]
 *[http://snl.no/.nbl_biografi/Peder_Fauchald/utdypning Svendsen, Åsmund: «Peder Fauchald», i ''Norsk biografisk leksikon II''.]
+*[[Sørheim, Kr. Ørbeck]]: Kommunalt selvstyre, i Totens bygdebok II, Oslo 1953, s. 1-48.
 {{DEFAULTSORT:FAUCHALD, PEDER}}