Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
lenker til artikkelen om jødeparagrafen
(→Kilder og litteratur: nettstedet Virksomme ord) |
(lenker til artikkelen om jødeparagrafen) |
||
| Linje 40: | Linje 40: | ||
{{sitat|I 1842 var han den første og næsten den eneste bonde som talte og stemte for jødernes adgang til riket. Hans frihet og sælvstendighet i alle slike saker hang sammen med at han var, som det ofte blev sagt, den mest dannede av stortingsbønderne, og det var ogsaa eiendommelig for ham at han viste interesse for kunsten.<ref>Koht 1929</ref>}} | {{sitat|I 1842 var han den første og næsten den eneste bonde som talte og stemte for jødernes adgang til riket. Hans frihet og sælvstendighet i alle slike saker hang sammen med at han var, som det ofte blev sagt, den mest dannede av stortingsbønderne, og det var ogsaa eiendommelig for ham at han viste interesse for kunsten.<ref>Koht 1929</ref>}} | ||
Fauchald var opptatt av «de menneskelige Rettigheder», noe han blant annet argumenterte med i stortingsdebatten om jødenes adgang til riket. Det som var riktig i 1814, var ikke nødvendig riktig på 1850-tallet. «Begrebet om Humanitetsgrundsætninger saavel som om de menneskelige Rettigheder har siden den Tid [1814] særdeles uddannet sig, og til en af Virkningerne heraf hører netop Negeremancipationen.»<ref>[http://virksommeord.uib.no/taler?id=2289 Storthings-Efterretninger 1836-1854, bd. 2. Christiania 1893, s. 122-123.]</ref> De radikale holdningene hans i åndsspørsmål kom også til uttrykk i arbeidet for å oppheve konventikkelplakaten og kampen for fri religionsutøvelse for dissentere.<ref>[http://www.arkivverket.no/webfelles/manedens/jan2008/fauchald.html Arkivverket.no: Wergelands gode venn Peder Fauchald]</ref> | Fauchald var opptatt av «de menneskelige Rettigheder», noe han blant annet argumenterte med i [[Jødeparagrafen|stortingsdebatten om jødenes adgang til riket]]. Det som var riktig i 1814, var ikke nødvendig riktig på 1850-tallet. «Begrebet om Humanitetsgrundsætninger saavel som om de menneskelige Rettigheder har siden den Tid [1814] særdeles uddannet sig, og til en af Virkningerne heraf hører netop Negeremancipationen.»<ref>[http://virksommeord.uib.no/taler?id=2289 Storthings-Efterretninger 1836-1854, bd. 2. Christiania 1893, s. 122-123.]</ref> De radikale holdningene hans i åndsspørsmål kom også til uttrykk i arbeidet for å oppheve konventikkelplakaten og kampen for fri religionsutøvelse for dissentere.<ref>[http://www.arkivverket.no/webfelles/manedens/jan2008/fauchald.html Arkivverket.no: Wergelands gode venn Peder Fauchald]</ref> | ||
Peder Fauchald var dessuten radikal i ''nasjonale'' spørsmål. Fauchald støtta [[Jonas Anton Hielm]] i hans nasjonale saker på Stortinget i 1836, og gikk inn for at kongens svenske monogram med ordenstallet XIV (for Karl 14 Johan – i Norge var han Karl 3 Johan) skulle fjernes fra de norske myntene. Fauchald var også en av de få stortingsmennene som Marcus Thrane ville ha med i arbeiderregjeringa han planla rundt 1850.<ref>Koht 1929.</ref> | Peder Fauchald var dessuten radikal i ''nasjonale'' spørsmål. Fauchald støtta [[Jonas Anton Hielm]] i hans nasjonale saker på Stortinget i 1836, og gikk inn for at kongens svenske monogram med ordenstallet XIV (for Karl 14 Johan – i Norge var han Karl 3 Johan) skulle fjernes fra de norske myntene. Fauchald var også en av de få stortingsmennene som Marcus Thrane ville ha med i arbeiderregjeringa han planla rundt 1850.<ref>Koht 1929.</ref> | ||