Peder Fauchald
Peder Fauchald født i 1791 på garden Fauchald i Østre Toten av foreldrene Jens Hansen Brostad fra Vardal og Marthe Pedersdatter Fauchald. Han gikk en tid på omgangsskole, men sin egentlige oppdragelse fikk han fra sin bestemor Sigrid Fauchald, “en i forhold til sin stilling meget dannet kvinde”. Av henne lærte han å lese, og av henne mottok han den første religionsundervisning, og omgangen med denne fornuftige kvinne hadde en avgjørende innflytelse på hele hans åndsretning, idet han tidlig måtte lære seg tålmodighet i motgang og beundring for alt stort og godt. Hans bestemor døde i hans hus i 1823, 94 år gammel, og hennes minne var uforglemmelig, ja hellig.
Men den vitelystne unge mannen ble ikke tilfredsstilt ved den fattige undervisningen, som han likte. Han skaffet seg en mengde bøker (presten Jonas Finkenhagens boksamling var han således meget til nytte) og han leste alt hva han kunne komme over, uten noe som helst valg: romaner, statsøkonomi, historie, satiriske og religiøse skrifter. Her vil man finne spiren til den allsidige, men til dels overflatiske dannelse, som man senere har hatt anledning til å oppdage hos han som mann. Men særlig stor interesse omfattet han alltid jorddyrkning og forsøk på dens produktive krefters utvikling; hagedyrking og frukttres plantning og fordeling var derfor fra hans ungdom av blant hans kjæreste sysler; også det var en arv fra hans bestemor.
I 1813 giftet han seg med Pernille Tollefsdatter Bjørnstad, med henne fikk han fire barn. I 1814 kjøpte han garden Fauchald, men solgte den i 1825 og kjøpte Sogstad, som han satte i en utmerket stand. Han solgte også den i 1841 og kjøpte garden Nøkleby i Vestre Toten, men vendte etter få år tilbake til sitt kjære Sogstad, hvor han døde i 1856.
En mann med Fauchald’s kunnskaper og klare blikk, ble han som 25 åring pålagt alle de borgerlige ombud, som en mann i hans stilling kunne pålegges. Han var blant annet ligningsmann, kirkeverge, forlikelseskommissær, amtmannsrevisor og ordfører, det siste fra 1837 og til sin død. Fra 1817 av var han alltid valgmann i Østre Toten, og fra 1830 representerte han Kristians amt på stortinget. Her sluttet han seg til sine standsfeller, som hadde felles økonomiske interesser. Bøndene på stortinget hadde ofte følt savnet av et mer fremragende talent til å hevde sine egne meninger, og det fant de i Fauchald, og han ble snart en av stortingets mest ansette medlemmer.
I 1836 opprettet han et leseselskap på Toten, det bestod i flere år og bidro til mange opplysningen, og det var ved hans hjelp, at Mjøsen i 1839 fikk sitt første dampskip. Fauchald døde 22. november 1856. Vennen Henrik Wergeland har uttalt: “Peder Fauchald er Totens Stolthed; han er Folkets Mand i Ordets egentlige Betydning, og ved hans blotte Navn løfter den norske Bonde uvilkaarlig paa Hatten”. Medborgere ønsket å reise et minnesmerke av Peder Fauchald. Ved støttens avduking på Østre Totens kirkegard 17. mai 1858, kl. 5, holdt sagfører Brager en høystemt festtale. Og Fauchald’s venn Aasmund Olafsson Vinje talte til hans avdødes minne. Deretter sang forsamlingen en av Vinje’s sanger.
Kilder
- [Totn 1987