Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
korrektur, åpner for redigering
(korrektur, åpner for redigering) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Nordlia kirke givere.jpg|Peder Kr. Blikseth ga 200 kroner til bygginga av kirka i Nordlia, og dette var det tredje største beløpet som ble donert. Familiene på Haug og Blikset sto sentralt i styre og stell på slutten av 1800-tallet.}} | {{thumb høyre|Nordlia kirke givere.jpg|Peder Kr. Blikseth ga 200 kroner til bygginga av kirka i Nordlia, og dette var det tredje største beløpet som ble donert. Familiene på Haug og Blikset sto sentralt i styre og stell på slutten av 1800-tallet.}} | ||
'''[[Peder Kristiansen Blikseth]]''' (født 27. februar 1852 i [[Østre Toten]], død 1937 samme sted) var gardbruker i [[Nordlia]], [[Østre Toten]]. Han vokste opp på [[Øver-Blikset]], men kjøpte i 1882 nabogarden [[Ner-Blikset]]. Peder Blikseth (''Pær Blekset'') var også kommunepolitiker i Østre Toten og ble i 1897 valgt inn i byggekomiteen for [[Nordlia kirke]]. Han var på fritida et ivrig medlem av [[Nordliens Hornmusik]]. | '''[[Peder Kristiansen Blikseth]]''' (født 27. februar 1852 i [[Østre Toten]], død 1937 samme sted) var gardbruker i [[Nordlia]], [[Østre Toten]]. Han vokste opp på [[Øver-Blikset]], men kjøpte i 1882 nabogarden [[Ner-Blikset]]. Peder Blikseth (''Pær Blekset'') var også kommunepolitiker i Østre Toten og ble i 1897 valgt inn i byggekomiteen for [[Nordlia kirke]]. Han var på fritida et ivrig medlem av [[Nordliens Hornmusik]]. | ||
| Linje 5: | Linje 4: | ||
== Bakgrunn og familie == | == Bakgrunn og familie == | ||
Han var den nest eldste sønnen til Christian og Agnethe Blixseth, som dreiv den mellomstore garden Øver-Blikset på [[Nordlihøgda]]. Mora ble tidlig enke, og brødrene Haakon og Hans Julius tok over garden. Peder kjøpte i stedet den noenlunde jevnstore naboeiendommen Ner-Blikset. Noe av garden fikk han skjøte på i 1882, mens resten ble kjøpt innåt fire år seinere. | Han var den nest eldste sønnen til Christian og [[Agnethe Blixseth]], som dreiv den mellomstore garden Øver-Blikset på [[Nordlihøgda]]. Mora ble tidlig enke, og brødrene Haakon og Hans Julius tok over garden. Peder kjøpte i stedet den noenlunde jevnstore naboeiendommen Ner-Blikset. Noe av garden fikk han skjøte på i 1882, mens resten ble kjøpt innåt fire år seinere. | ||
Han ble gift med [[Petra Blikseth|Petra Haug]] (1855-1927), fra garden [[Haug (Nordlia)|Haug i Nordlia]], et par kilometer øst for Blikset. De fikk dattera Karen og sønnene Ernst og Adolf. | Han ble gift med [[Petra Blikseth|Petra Haug]] (1855-1927), fra garden [[Haug (Nordlia)|Haug i Nordlia]], et par kilometer øst for Blikset. De fikk dattera Karen og sønnene Ernst og Adolf. | ||
| Linje 15: | Linje 14: | ||
I [[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1899)|noteringsboka]] til svogeren [[Ole Christian Haug]] er Blikset nevnt flere steder, for Haug og svogerne samarbeida om mye. Haug lånte lenge slåmaskina på Blikset-gardene, blant annet i 1888: «Den 11. [august] slog ifra os og kjørte maskinen til Blikset om aftenen.» Samme året leverte Ole Christian Haug linfrø og poteter til Peder Blikseth. | I [[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1899)|noteringsboka]] til svogeren [[Ole Christian Haug]] er Blikset nevnt flere steder, for Haug og svogerne samarbeida om mye. Haug lånte lenge slåmaskina på Blikset-gardene, blant annet i 1888: «Den 11. [august] slog ifra os og kjørte maskinen til Blikset om aftenen.» Samme året leverte Ole Christian Haug linfrø og poteter til Peder Blikseth. | ||
I Peder Blikseths tid foregikk det store hamskiftet i jordbruket, med mekanisering og overgang til salgsjordbruk. Ner-Blikset hadde andeler i samvirkeforetak som [[Nordliens Damptærskemaskine]] og [[Nordliens Meieri]], dit mjølka ble levert før [[Kapp melkefabrikk]] kom i drift rundt 1890. Hovedinntekta på slutten av 1800-tallet kom fra de | I Peder Blikseths tid foregikk det store hamskiftet i jordbruket, med mekanisering og overgang til salgsjordbruk. Ner-Blikset hadde andeler i samvirkeforetak som [[Nordliens Damptærskemaskine]] og [[Nordliens Meieri]], dit mjølka ble levert før [[Kapp melkefabrikk]] kom i drift rundt 1890. Hovedinntekta på slutten av 1800-tallet kom fra de rundt 15 kuene på garden. | ||
På en såpass stor eiendom som Blikset trengtes husmenn, tjenere og innleid arbeidskraft for å få alt arbeidet unna, og i 1910 hadde Peder Blikseth både budeie og gardskar. Peder Anton i [[Veltstuggua Blikset|Veltstuggun]] var den siste husmannen under Ner-Blikset; han kjøpte stedet i 1935. | På en såpass stor eiendom som Blikset trengtes husmenn, tjenere og innleid arbeidskraft for å få alt arbeidet unna, og i 1910 hadde Peder Blikseth både budeie og gardskar. Peder Anton i [[Veltstuggua Blikset|Veltstuggun]] var den siste husmannen under Ner-Blikset; han kjøpte stedet i 1935. | ||
| Linje 21: | Linje 20: | ||
== Innflytelse == | == Innflytelse == | ||
{{thumb høyre|Veltstuggua Blikset.jpg|Veltstuggua (''Veslestua''), den siste husmannsplassen under Ner-Blikset.|Even Haug?}} | {{thumb høyre|Veltstuggua Blikset.jpg|Veltstuggua (''Veslestua''), den siste husmannsplassen under Ner-Blikset.|Even Haug?}} | ||
Peder Blikseth satt på slutten av 1880-tallet i herredsstyret i Østre Toten. Dette var omtrent på samme tid som svogeren [[Ole Christian Haug]] sto sentralt i kommunepolitikken, så familien Haug-Blikset var | Peder Blikseth satt på slutten av 1880-tallet i herredsstyret i Østre Toten. Dette var omtrent på samme tid som svogeren [[Ole Christian Haug]] sto sentralt i kommunepolitikken, så familien Haug-Blikset var i denne perioden en av de mest innflytelsesrike i Nordlia. | ||
I 1897 ble det bestemt at det skulle bygges kirke i Nordlia, og da ble de to svogerne valgt inn i byggekomiteen. I bondesamfunnet Nordlia besto denne komiteen av seks solide gardbrukere, som foruten Haug og Blikset | I 1897 ble det bestemt at det skulle bygges kirke i Nordlia, og da ble de to svogerne valgt inn i byggekomiteen. I bondesamfunnet Nordlia besto denne komiteen av seks solide gardbrukere, som foruten Haug og Blikset var [[Ludvig Olsen-Breilid]], [[Nils Faukald]], [[Petter Annekstad]] og [[Johannes Amundrustad (1841-1920)|Johannes Amundrustad]]. | ||
Også blant de største giverne til byggeprosjektet utmerka familiene på Haug og Blikset seg. Peder Blikset ga 200 kroner, det tredje største beløpet som ble donert, og et betydelig beløp etter den tidas kroneverdi. Mora, brødrene og svogeren Ole Christian ga 100 kroner hver. | Også blant de største giverne til byggeprosjektet utmerka familiene på Haug og Blikset seg. Peder Blikset ga 200 kroner, det tredje største beløpet som ble donert, og et betydelig beløp etter den tidas kroneverdi. Mora, brødrene og svogeren Ole Christian ga 100 kroner hver. | ||