Peder L. Hanssen: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>'''[[Peder L. Hanssen|Peder Leonhard Hanssen]]''' (født [[1. november]] [[1869]] i [[Harstad]], død [[24. desember]] [[1947]]) var typograf, fagforeningsmann, lokalpolitiker for [[Arbeiderpartiet]] (DNA) og fremtredende leder innen Avholdsbevegelsen.

Peder - eller «Peder L», som folk kalte ham - var kuppelrygget og hadde ellers det kjennetegn at han gikk på byen med stokk og bar stiv hatt, noe som på den tiden var moteriktig kjennetegn på verdighet. Fra [[1896]] hadde han jobb i [[Kristiansund]], der han traff sin tilkomne kone, [[Hermanda Bugge]], som også var typograf. Da faren, Hans Jørgen Pedersen, døde i [[1889]], arvet Peder sammen med broren, Jens Reobert, det vesle bruket i [[Harstadgården]]. Huset står fortsatt i [[St. Olavsgt. 52 (Harstad)|St. Olavsgt. 52]], og fjøset sto rett over gata. Jens Reobert var den som drev gårdsbruket - antakelig med en eneste ku - samtidig som han var orgelbygger. Peder drev litt med potet og grønnsaker på tomta like ved huset. Hermanda og Peder hadde i alt fire døtre. De to yngste døde da de var henholdsvis 5 og 20 år, mens døtrene Esther Bugge-Hanssen og og Henny Lundberg begge levde til [[1993]]. Ingen av de to hadde egne barn. Esther var i alle år ansatt i [[Telegrafverket]].</onlyinclude>

I [[1890-årene]] var han utlært typograf, og  reiste i [[1896]] til [[Kristiansund]] for å jobbe der i ca. fire år. Her traff han kona, Hamanda Bugge, som også var typograf. I [[1902]] kom de tilbake til Harstad, men det er uvisst hvilket trykkeri han begynte i da. Årstallet faller sammen med oppstarten av bladet [[Haalogaland]], uten at man har holdepunkter for at han jobbet der. Han hadde også ansettelse i [[Vesteraalens Avis]], [[Stokmarknes]] og i trykkeriet til [[Alfred Evensen]] i Harstad. Dette trykkeriet kjøpte han og flyttet det i [[1940]] til nye lokaler i kjelleren i [[Storgt. 13]] – [[Gaarde-kasserna]], senere [[Bakkeligården]]. Her hadde han sin daglige arbeidsplass til han i [[1946]] ga seg i en alder av 77 år. Da solgte han trykkeriet til Einar Palmgren Amundsen (Setting), som flyttet det til [[Klæboe-gården]] i [[Strandgata]] – i tilbygget som vender mot [[Havnegata]]. Trykkeriet ble i [[1949]] solgt videre til [[Aas & Søns Boktrykkeri]], som holdt til to hus lenger ned i Havnegata.

Peder L. var den suverene fagforeningslederen blant typografene. Og i den forbindelse var det nok å ta tak i. Da Harstad faglige samorganisasjon ble stiftet på læseværelset i [[Harstad Arbeidersamfund]] 1. desember 1913, var det Peder, som sammen med [[Aage Rønning]] som representerte Typografenes forening. Gjennom flere år satt Hanssen som sekretær og styremedlem i Samorg. I de turbulente [[1920-årene]] var det ikke uvanlig at bedriftene ble skyldig lønn til sine ansatte. Da dette ble satt på spissen av fagforeningen, ble typografstillingene i bladet [[Haalogaland]] blokkert i mer enn tre år. Den som sto for denne aksjonen var Peder L. Hanssen. Aksjonen viste seg å være ulovlig, slik at typografene tapte i retten og måtte betale erstatning til Haalogaland.

Peder L. ble medlem i IOGT-losjen i Harstad i 1887, en internasjonal bevegelse som arbeider for edruskap, brorskap og fred. På denne tida hadde organisasjonen stor tilslutning, og Peder L. var en meget ivrig aktør med ambisjoner. Distriktslosjegraden tok han på et møte på Grand Hotell i Harstad, storlosjegraden avla han i 1901 i Levanger og verdenslosjegraden i Bodø 1912. Og med disse gradene som bakgrunn var han en varm talsmann for avholdssaken og fulgte losjen gjennom tykt og tynt i nærmere 50 år. Han måtte mange ganger forsvare den i harde diskusjoner. Der klarte han seg bra, for han var en saklig, men skarp og rammende debattant. Som fremstående tillitsmann i IOGT var han ofte utenbys på representasjonsreiser.  

*Egen artikkel om bladet [[Haalogaland]]