Skribenter
583
redigeringer
→Den første strømmetjenesten
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
Etter ankomsten til USA høsten 1902 fikk Peder Lobben stilling som leder av [[dr. Thaddeus Cahill]]s elektriske laboratorium i [[Holyoke]], Massachusetts. Cahill forsøkte å utvikle et system for direkteoverføring av musikk fra et spesialutviklet instrument kalt [[telharmonium]] til abonnenter ulike steder i USA. Dette var før radioen hadde kommet på markedet og Cahill ønskte å bruke telefonnettet til overføringen. Selve telharmoniumet var et gigantisk instrument. Det ble til sammen bare produsert tre slike instrumenter. Den første utgaven var forholdsvis liten, men veide likevel 7 tonn. De to største var på hele 200 tonn og tok enormt med plass. Telharmoniumet var egentlig et elektronisk orgel og det Cahill i realiteten kunne tilby sine kunder var altså en svært tidlig form for strømmetjeneste. | Etter ankomsten til USA høsten 1902 fikk Peder Lobben stilling som leder av [[dr. Thaddeus Cahill]]s elektriske laboratorium i [[Holyoke]], Massachusetts. Cahill forsøkte å utvikle et system for direkteoverføring av musikk fra et spesialutviklet instrument kalt [[telharmonium]] til abonnenter ulike steder i USA. Dette var før radioen hadde kommet på markedet og Cahill ønskte å bruke telefonnettet til overføringen. Selve telharmoniumet var et gigantisk instrument. Det ble til sammen bare produsert tre slike instrumenter. Den første utgaven var forholdsvis liten, men veide likevel 7 tonn. De to største var på hele 200 tonn og tok enormt med plass. Telharmoniumet var egentlig et elektronisk orgel og det Cahill i realiteten kunne tilby sine kunder var altså en svært tidlig form for strømmetjeneste. | ||
Slik beskrev Lobben instrumentet i et intervju med Aftenposten i 1918: ''"En eneste førsteklasses musikant spiller paa et tangentbord i en centralstation og kan da producere samme virkning som et helt orkester af musikanter. [...] Tonerne kan gjengive alle mulige kjendte instrumenter lige fra violin til orgel, og alt dette opnaaes ved hjælp at at slaa | Slik beskrev Lobben instrumentet i et intervju med Aftenposten i 1918: ''"En eneste førsteklasses musikant spiller paa et tangentbord i en centralstation og kan da producere samme virkning som et helt orkester af musikanter. [...] Tonerne kan gjengive alle mulige kjendte instrumenter lige fra violin til orgel, og alt dette opnaaes ved hjælp at at slaa ud eller ind forskjellige strømbrydere og derved sætte flere eller færre elektriske vibrationer i virksomhed."'' (Aftenposten 9.mai 1918. | ||
Tjenesten hadde en viss suksess i starten, men det digre instrumentet krevde store mengder strøm til driften og dessuten var ikke telefonnettet utviklet for slike tjenester. Musikken kunne derfor komme på avveie og blande seg inn i folks private telefonsamtaler. Hele foretaket ble avviklet i 1914 og instrumentene solgt. | Tjenesten hadde en viss suksess i starten, men det digre instrumentet krevde store mengder strøm til driften og dessuten var ikke telefonnettet utviklet for slike tjenester. Musikken kunne derfor komme på avveie og blande seg inn i folks private telefonsamtaler. Hele foretaket ble avviklet i 1914 og instrumentene solgt. | ||