Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
utdrag, lett redigering, F2
Ingen redigeringsforklaring |
(utdrag, lett redigering, F2) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|0213-191-0002WEB.jpeg|Peder Lobben fyller 80 år, 10. mai 1938. To år tidligere, i 1936, ble han tildelt kongens fortjenestemedalje i gull for sin virksomhet.|ukjent ([[Ski bibliotek]]}} | |||
<onlyinclude>{{thumb|0213-191-0002WEB.jpeg|Peder Lobben fyller 80 år, 10.mai 1938. To år tidligere, i 1936, ble han tildelt kongens fortjenestemedalje i gull for sin virksomhet.|ukjent | '''[[Peder Lobben]]''' (født 10. mai 1858 i [[Modum kommune|Modum]], død 19. oktober 1954) var en anerkjent ingeniør og lærebokforfatter. I flere perioder bodde han i [[USA]], men i 1914 flyttet han tilbake til Norge, der han kjøpte eiendommen Vestheim i daværende [[Kråkstad kommune]]. </onlyinclude>Mest kjent er han nok for brevskolen som han startet i 1916, [[Peder Lobbens Tekniske Korrespondance-Skole]]. | ||
'''[[Peder Lobben]]''' (1858 | |||
== Mekanikeren == | == Mekanikeren == | ||
{{thumb|0213-191-0004WEB.jpeg|Clara og Esther Lobben utenfor landhandelen i Skotbu, 1925. Etter at den første kona døde i 1902, flyttet Lobben tilbake til Amerika. Der giftet han seg med Clara. De fikk to døtre. Esther var den yngste av disse.|ukjent. Kilde: Ski bibliotek}} | {{thumb|0213-191-0004WEB.jpeg|Clara og Esther Lobben utenfor landhandelen i Skotbu, 1925. Etter at den første kona døde i 1902, flyttet Lobben tilbake til Amerika. Der giftet han seg med Clara. De fikk to døtre. Esther var den yngste av disse.|ukjent. Kilde: Ski bibliotek}} | ||
Peder Lobben ble | Peder Lobben ble I unge år jobbet han ved [[Kongsberg Vaabenfabrik]] (i fire år) og seinere ved [[L. Engebretsens maskinverksted]] i [[Christiania]] (i to år). | ||
I 1879 dro han til [[Amerika]] og fikk jobb som mekaniker ved [[Johnson, Bye & Co]] våpenfabrikk i [[Worcester]], [[Massachusetts]]. Fabrikken hadde startet opp noen år tidligere og ble drevet av to emigrerte nordmenn, [[Iver Johnson]] og [[Martin Bye]]. Lobben ble i Worcester et par år. | I 1879 dro han til [[Amerika]] og fikk jobb som mekaniker ved [[Johnson, Bye & Co]] våpenfabrikk i [[Worcester]], [[Massachusetts]]. Fabrikken hadde startet opp noen år tidligere og ble drevet av to emigrerte nordmenn, [[Iver Johnson]] og [[Martin Bye]]. Lobben ble i Worcester et par år. | ||
| Linje 25: | Linje 24: | ||
Etter ankomsten til USA høsten 1902 fikk Peder Lobben stilling som leder av [[dr. Thaddeus Cahill]]s elektriske laboratorium i [[Holyoke]], Massachusetts. Cahill forsøkte å utvikle et system for direkteoverføring av musikk fra et spesialutviklet instrument kalt [[telharmonium]] til abonnenter ulike steder i USA. Dette var før radioen hadde kommet på markedet og Cahill ønskte å bruke telefonnettet til overføringen. Selve telharmoniumet var et gigantisk instrument. Det ble til sammen bare produsert tre slike instrumenter. Den første utgaven var forholdsvis liten, men veide likevel 7 tonn. De to største var på hele 200 tonn og tok enormt med plass. Telharmoniumet var egentlig et elektronisk orgel og det Cahill i realiteten kunne tilby sine kunder var altså en svært tidlig form for strømmetjeneste. | Etter ankomsten til USA høsten 1902 fikk Peder Lobben stilling som leder av [[dr. Thaddeus Cahill]]s elektriske laboratorium i [[Holyoke]], Massachusetts. Cahill forsøkte å utvikle et system for direkteoverføring av musikk fra et spesialutviklet instrument kalt [[telharmonium]] til abonnenter ulike steder i USA. Dette var før radioen hadde kommet på markedet og Cahill ønskte å bruke telefonnettet til overføringen. Selve telharmoniumet var et gigantisk instrument. Det ble til sammen bare produsert tre slike instrumenter. Den første utgaven var forholdsvis liten, men veide likevel 7 tonn. De to største var på hele 200 tonn og tok enormt med plass. Telharmoniumet var egentlig et elektronisk orgel og det Cahill i realiteten kunne tilby sine kunder var altså en svært tidlig form for strømmetjeneste. | ||
Slik beskrev Lobben instrumentet i et intervju med Aftenposten i 1918: ''"En eneste førsteklasses musikant spiller paa et tangentbord i en centralstation og kan da producere samme virkning som et helt orkester af musikanter. [...] Tonerne kan gjengive alle mulige kjendte instrumenter lige fra violin til orgel, og alt dette opnaaes ved hjælp at at slaa ud eller ind forskjellige strømbrydere og derved sætte flere eller færre elektriske vibrationer i virksomhed."'' (Aftenposten 9.mai 1918). | Slik beskrev Lobben instrumentet i et intervju med Aftenposten i 1918: ''"En eneste førsteklasses musikant spiller paa et tangentbord i en centralstation og kan da producere samme virkning som et helt orkester af musikanter. [...] Tonerne kan gjengive alle mulige kjendte instrumenter lige fra violin til orgel, og alt dette opnaaes ved hjælp at at slaa ud eller ind forskjellige strømbrydere og derved sætte flere eller færre elektriske vibrationer i virksomhed."'' (Aftenposten 9. mai 1918). | ||
Tjenesten hadde en viss suksess i starten, men det digre instrumentet krevde store mengder strøm til driften og dessuten var ikke telefonnettet utviklet for slike tjenester. Musikken kunne derfor komme på avveie og blande seg inn i folks private telefonsamtaler. Hele foretaket ble avviklet i 1914 og instrumentene solgt. {{thumb|0213-191-0003WEB.jpeg|Skotbu, 1914. Hit flyttet Peder Lobben og familien våren 1914. Lobbens eiendom, Vestheim, ligger til høyre på bildet.|[[Karl Edvin Bauthler]]. Kilde: Ski bibliotek}} | Tjenesten hadde en viss suksess i starten, men det digre instrumentet krevde store mengder strøm til driften og dessuten var ikke telefonnettet utviklet for slike tjenester. Musikken kunne derfor komme på avveie og blande seg inn i folks private telefonsamtaler. Hele foretaket ble avviklet i 1914 og instrumentene solgt. {{thumb|0213-191-0003WEB.jpeg|Skotbu, 1914. Hit flyttet Peder Lobben og familien våren 1914. Lobbens eiendom, Vestheim, ligger til høyre på bildet.|[[Karl Edvin Bauthler]]. Kilde: Ski bibliotek}} | ||
| Linje 32: | Linje 31: | ||
Lobben jobbet for Cahill fram til 1911. Da overtok han en stilling som verksmester for firmaet [[Albert & J.M. Anderson mfg. Co]] i [[Boston]]. Her jobbet han fram til han dro tilbake til Norge sammen med familien i 1914. | Lobben jobbet for Cahill fram til 1911. Da overtok han en stilling som verksmester for firmaet [[Albert & J.M. Anderson mfg. Co]] i [[Boston]]. Her jobbet han fram til han dro tilbake til Norge sammen med familien i 1914. | ||
Våren 1914 kjøpte Lobben eiendommen Vestheim i [[Skotbu]] og bosatte seg der. Vel hjemme | Våren 1914 kjøpte Lobben eiendommen Vestheim i [[Skotbu]] og bosatte seg der. <onlyinclude>Vel hjemme igjen satte han i gang arbeidet med å etablere en brevskole etter forbilde av The International Correspondance School der han selv hadde tatt sin tekniske utdannelse. Peder Lobbens Tekniske Korrespondance-Skole ble startet i [[Kristiania]] i 1916. Skolen kunne tilby kurs i matematikk, fysikk, kjemi og elektronikk. Mange, både i Norge og i andre land, benyttet seg av denne brevskolen. I 1938 hadde skolen rundt 16.000 elever.</onlyinclude> | ||
Lobben flyttet etter hvert fra Skotbu. De siste årene tilbrakte han hos dattera Edith på [[Nordstrandshøgda]]. Hun hadde hjulpet han mye, både med driften av skolen og i arbeidet med lærebøkene.</onlyinclude> | |||
Peder Lobben ble en riktig gammel mann. Han døde 19.oktober 1954, 96 år gammel. | Peder Lobben ble en riktig gammel mann. Han døde 19.oktober 1954, 96 år gammel. | ||
== Kilder: == | == Kilder: == | ||
| Linje 59: | Linje 59: | ||
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]] | [[Kategori:Øvre Eiker kommune]] | ||
[[Kategori:Ski kommune]] | [[Kategori:Ski kommune]] | ||
[[Kategori:Skotselv]] | |||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Ingeniører]] | [[Kategori:Ingeniører]] | ||
| Linje 65: | Linje 66: | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1954]] | [[Kategori:Dødsfall i 1954]] | ||
[[Kategori:Utvandring til Nord-Amerika]] | [[Kategori:Utvandring til Nord-Amerika]] | ||
{{ | {{F2}} | ||