Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
(Retter lenke, {{bm}}) |
|||
(19 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | <onlyinclude>{{thumb høyre|Balke Østre, Oppland - Riksantikvaren-T137 01 0065.jpg|Hovedbygningen på Kirke-Balke, som ligger like ved Balke kirkegard. Bygningen, som er freda, ble satt opp av Peder Paulsen Balke rundt 1810.|[[Anders Bugge]] (1921)}} | ||
'''[[Peder Paulsen Balke]]''' (født 4. mai 1779 i den nåværende [[Østre Toten kommune]], død 6. september 1840 samme sted) var gardbruker, underoffiser og eidsvollsmann. Under grunnlovsforhandlingene tilhørte | '''[[Peder Paulsen Balke]]''' (født 4. mai 1779 i den nåværende [[Østre Toten kommune]], død 6. september 1840 samme sted) var gardbruker, [[underoffiser]] og [[eidsvollsmann]]. Under [[grunnlovsforhandlingene]] tilhørte bonden på [[Øster-Balke (Østre Toten gnr. 59)|Kirke-Balke]] [[Selvstendighetspartiet]]. Han var del av ei innflytelsesrik slekt på [[Toten]], som inkluderte svogeren og søskenbarnet [[Niels Dyhren]] (eidsvollsmann) og nevøen [[Ole Larsen Hammerstad]] (stortingsmann). </onlyinclude> | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Han var sønn av gardbruker Paul Pedersen Balke og Berte Larsdatter f. Kobberstad. Familien eide garden Kirke-Balke, en | <onlyinclude>Han var sønn av gardbruker Paul Pedersen Balke og Berte Larsdatter f. [[Kobberstad (Østre Toten)|Kobberstad]]. Familien eide garden Kirke-Balke, en mellomstor eiendom som lå i tun med [[Balke kirke]]. Den yngre broren [[Lars Paulsen Hammerstad|Lars Paulsen]], far til stortingsmann Ole L. Hammerstad, ble gift til [[Hammastad (Østre Toten gnr. 15)|Hammastad]] i [[Totenvika]]. Søstera Marte Paulsdatter gifta seg med Niels Dyhren, på nabogarden [[Dyrin]]. | ||
Peder P. Balke fant sjøl ektefelle i det nærmeste nabolaget, nemlig Mari Andersdatter Balke, datter av Anders og Pernille i Oppistuggun Balke. Peder Balke tok over farsgarden Kirke-Balke i 1813, og da var det 4 hester, 13 kuer og 12 sauer der. | Peder P. Balke fant sjøl ektefelle i det nærmeste nabolaget, nemlig Mari Andersdatter Balke, datter av Anders og Pernille i Oppistuggun Balke. Peder Balke tok over farsgarden Kirke-Balke i 1813, og da var det 4 hester, 13 kuer og 12 sauer der.</onlyinclude> | ||
Peder Paulsen bygde tidlig i brukertida si flere nye hus på Kirke-Balke, og noen av disse står fortsatt. Den rappede hovedbygningen er restaurert, sist av nåværende eier Ida Helene Braastad Balke, som er etterkommer av Peder P. Balke. | |||
== Underoffiser == | == Underoffiser == | ||
{{thumb høyre|Balke kirke Østre Toten 2012.jpg|Balke kirke i Østre Toten. Til høgre ser vi stabburet på Kirke-Balke. Husa på garden ligger i tun med kirka.|[[Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | |||
Fra 1801 var Balke [[dragon]] i [[Søndenfjeldske dragonregiment]], og i 1808 ble han [[korporal]] og utstasjonert på [[Kongsberg]]. Under felttoget i 1814 ble han kommandert til [[Aurskog]], og før han reiste, satte han opp testamente. | |||
Balke skal ha vært en dyktig [[underoffiser]], som under 1814-felttoget tok til motmæle mot sin overordnede, en ung [[løytnant]] som ville sale av hestene under ei pause. Løytnanten hørte på Balke, og dermed unngikk de sannsynligvis å bli tatt til fange av svenskene. | |||
Balke skal ha vært en dyktig underoffiser, som under 1814-felttoget tok til motmæle mot sin overordnede, en ung løytnant som ville sale av hestene under ei pause. Løytnanten hørte på Balke, og dermed unngikk de sannsynligvis å bli tatt til fange av svenskene. | |||
== Eidsvoll == | == Eidsvoll == | ||
Linje 24: | Linje 24: | ||
Høsten 1814 ble Balke valgt til suppleant til det overordentlige stortinget, men trengte ikke møte. Heller ikke seinere ser han ut til å ha vært politisk aktiv. | Høsten 1814 ble Balke valgt til suppleant til det overordentlige stortinget, men trengte ikke møte. Heller ikke seinere ser han ut til å ha vært politisk aktiv. | ||
Han døde 6. september 1840, etter å ha vært på [[Minnesund|Minne]] for å studere bygginga av [[«Jernbarden»]], det første dampskipet på [[Mjøsa]]. Peder Paulsen Balke ble gravlagt på [[Balke kirkegard]], få meter fra garden han bodde mesteparten av livet. | Han døde 6. september 1840, etter å ha vært på [[Minnesund|Minne]] for å studere bygginga av [[«Jernbarden»]], det første dampskipet på [[Mjøsa]]. | ||
Peder Paulsen Balke ble gravlagt på [[Balke kirkegard]], få meter fra garden han bodde på mesteparten av livet. | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
{{thumb høyre| Peder Paulsen Balke gravminne.jpg|Peder Paulsen Balke er gravlagt i familiegrav på [[Balke kirkegård]].|Stig Rune Pedersen (2014)}} | |||
*Balke, Nils: «Bygningen på Kirke-Balke», i årboka ''[[Totn|Totn 1981]]'', s. 133-138. | *Balke, Nils: «Bygningen på Kirke-Balke», i årboka ''[[Totn|Totn 1981]]'', s. 133-138. | ||
*[http:// | *[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500016#61 Lindstøl, Tallak: ''Stortinget og Statsraadet, B. 1 D. 1 : Biografier A-K.'', Kristiania 1914.] | ||
*[http://no.wikipedia.org/wiki/Peder_Paulsen_Balke «Peder Paulsen Balke» på Eidsvoll 1814] | *[http://no.wikipedia.org/wiki/Peder_Paulsen_Balke «Peder Paulsen Balke» på Eidsvoll 1814] | ||
*{{folketelling | *{{folketelling|pf01058260001840|Peder Poulsen|1801|Toten prestegjeld}} | ||
*Pryser, Tore: ''1814 i Oppland - Bønder, øvrighet og soldater'', Oslo 2013, s. 118-119. | *Pryser, Tore: ''1814 i Oppland - Bønder, øvrighet og soldater'', Oslo 2013, s. 118-119. | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01058260001840|Peder Poulsen}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Balke, Peder}} | |||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
Linje 43: | Linje 49: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1779]] | [[Kategori:Fødsler i 1779]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1840]] | [[Kategori:Dødsfall i 1840]] | ||
{{F2}} | |||
{{bm}} |