Peder Thams Buschmann: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: Peder Thams Buschmann (1762-1845) var sokneprest i Ulstein prestegjeld i perioden 1798-1822. Han var fødd i Nesna, der faren Augustinus Buschmann var sokneprest. Mor hans var An...) |
(lenker) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Peder Thams Buschmann]] (1762-1845) var sokneprest i [[Ulstein]] | [[Peder Thams Buschmann]] (1762-1845) var sokneprest i [[Ulstein prestegjeld]] i perioden 1798-1822. Han var fødd i Nesna, der faren Augustinus Buschmann var sokneprest. Mor hans var Anna Barbara Thams. | ||
Peder Thams Buschmann fekk teologisk eksamen i 1787, og same året vart han personleg kapellan hos faren, som då var sokneprest i Frosta prestegjeld. I 1798 vart han utnemnt som sokneprest i Ulstein prestegjeld på Sunnmøre, og i perioden 1818-1823 var han også prost på Sunnmøre. I 1822 vart han utnemnd som sokneprest i [[Aure]] på Nordmøre. Her døydde han i 1845. | Peder Thams Buschmann fekk teologisk eksamen i 1787, og same året vart han personleg kapellan hos faren, som då var sokneprest i [[Frosta prestegjeld]]. I 1798 vart han utnemnt som sokneprest i Ulstein prestegjeld på Sunnmøre, og i perioden 1818-1823 var han også prost på Sunnmøre. I 1822 vart han utnemnd som sokneprest i [[Aure]] på Nordmøre. Her døydde han i 1845. | ||
Peder Thams Buschmann vart i 1798 gift med Elen Johanne Buschmann (1777-1806). Paret fekk tre born. Etter at kona hans døydde i 1806, vart han året etter gift med Christine Schreuder (1780-1810), dotter til sokneprest i Vanylven prestegjeld, Peder Schreuder. I dette ekteskapet fekk Thams Buschmann to barn. | Peder Thams Buschmann vart i 1798 gift med Elen Johanne Buschmann (1777-1806). Paret fekk tre born. Etter at kona hans døydde i 1806, vart han året etter gift med Christine Schreuder (1780-1810), dotter til sokneprest i [[Vanylven prestegjeld]], Peder Schreuder. I dette ekteskapet fekk Thams Buschmann to barn. | ||
Buschmann vart rekna for å vere ein stor patriot, og i etterkant av flåteranet i København i 1807 vart han utpeika som sjef for kystverndistriktet på Søre Sunnmøre. Han har også vore karakterisert som rasjonalist og framstegsvennleg. Våren 1814 var han valmann for Ulstein prestegjeld. I 1818 vart Peder Thams Buschmann innvald som representant på Stortinget frå Romsdals amt. | Buschmann vart rekna for å vere ein stor patriot, og i etterkant av flåteranet i København i 1807 vart han utpeika som sjef for kystverndistriktet på Søre Sunnmøre. Han har også vore karakterisert som rasjonalist og framstegsvennleg. Våren 1814 var han valmann for Ulstein prestegjeld. I 1818 vart Peder Thams Buschmann innvald som representant på Stortinget frå Romsdals amt. |
Sideversjonen fra 21. des. 2014 kl. 22:28
Peder Thams Buschmann (1762-1845) var sokneprest i Ulstein prestegjeld i perioden 1798-1822. Han var fødd i Nesna, der faren Augustinus Buschmann var sokneprest. Mor hans var Anna Barbara Thams.
Peder Thams Buschmann fekk teologisk eksamen i 1787, og same året vart han personleg kapellan hos faren, som då var sokneprest i Frosta prestegjeld. I 1798 vart han utnemnt som sokneprest i Ulstein prestegjeld på Sunnmøre, og i perioden 1818-1823 var han også prost på Sunnmøre. I 1822 vart han utnemnd som sokneprest i Aure på Nordmøre. Her døydde han i 1845.
Peder Thams Buschmann vart i 1798 gift med Elen Johanne Buschmann (1777-1806). Paret fekk tre born. Etter at kona hans døydde i 1806, vart han året etter gift med Christine Schreuder (1780-1810), dotter til sokneprest i Vanylven prestegjeld, Peder Schreuder. I dette ekteskapet fekk Thams Buschmann to barn.
Buschmann vart rekna for å vere ein stor patriot, og i etterkant av flåteranet i København i 1807 vart han utpeika som sjef for kystverndistriktet på Søre Sunnmøre. Han har også vore karakterisert som rasjonalist og framstegsvennleg. Våren 1814 var han valmann for Ulstein prestegjeld. I 1818 vart Peder Thams Buschmann innvald som representant på Stortinget frå Romsdals amt.
Kjelder:
- Lampe, J. F.: "Bergens stifts Biskoper og Præster efter Reformationen. Biografiske Efterretningaer", s. 222-223.
- Nerbøvik, Jostein: "Myndige møringar 1740-1870", s. 172, 199, 214, 242.
- Olafsen, Arnet og Birch-Reichenwald, Kr., "Adresser og Fuldmagter", Riksforsamlingens forhandlinger, bd. 2, s. 330.