Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
(Ny side: {{under arbeid}} '''Per A. Hartun''', egentlig ''Per Asbjørn'', (født 14. desember 1927, død 5. august 1982) var journalist og oversetter. Han var sønn av postmester Carl Hart...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 4: | Linje 4: | ||
Han var sønn av postmester [[Carl Hartun]] (1895-1962) og Martha f. Øvrebust (1898-1974). Faren var ansatt ved Postverket i [[Ålesund]] fram til 1939, da han ble tjenestemann i [[Larvik]]. I 1947 ble Carl Hartun ansatt ved postkontoret på Gjøvik, der han i 1956 ble forfremma til postmester. | Han var sønn av postmester [[Carl Hartun]] (1895-1962) og Martha f. Øvrebust (1898-1974). Faren var ansatt ved Postverket i [[Ålesund]] fram til 1939, da han ble tjenestemann i [[Larvik]]. I 1947 ble Carl Hartun ansatt ved postkontoret på Gjøvik, der han i 1956 ble forfremma til postmester. | ||
Per A. Hartun jobba som ung som journalist i ''[[Østlands-Posten]]'' i Larvik. Da han i 1949 gifta seg med [[Erna Olsen-Solberg]] fra [[Raufoss]], bodde han i [[Oslo]] og var fortsatt titulert som journalist. | Per A. Hartun jobba som ung som journalist i ''[[Østlands-Posten]]'' i Larvik. Da han i 1949 gifta seg med [[Erna Olsen-Solberg]] fra [[Raufoss]], bodde han i [[Oslo]] og var fortsatt titulert som journalist. Rundt 1957 jobba han i ''[[Aftenposten]]''. Han var da en av fem norske journalister som var tatt ut til det første nordiske journalistkurset i [[Århus]]. | ||
Hartun ble på 1960- og 1970-tallet en produktiv oversetter. Han ble særlig kjent for sine oversettelser av engelskspråklig kriminallitteratur til norsk, blant annet bøker av Alistair MacLean, Desmond Bagley og John le Carré. | Hartun ble på 1960- og 1970-tallet en produktiv oversetter. Han ble særlig kjent for sine oversettelser av engelskspråklig kriminallitteratur til norsk, blant annet bøker av Alistair MacLean, Desmond Bagley og John le Carré. | ||
== Kilder og litteratur == | |||
*''[[Nationen]]'', 20. desember 1957: «Norske journalister til Århus». | |||
*''[[Sandefjords Blad]]'', 25. november 1949: «Det lyses for». | |||
* |