Skribenter
23 489
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (→Familie) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (3 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Molle og Per Cappelen faksimile Aftenposten 1964.jpg|Faksimile fra Aftenposten 23. september 1964: utsnitt av artikkel om at ekteparet Molle og Per Cappelen var tildelt Treprisen for 1964.}} | {{thumb|Molle og Per Cappelen faksimile Aftenposten 1964.jpg|Faksimile fra Aftenposten 23. september 1964: utsnitt av artikkel om at ekteparet Molle og Per Cappelen var tildelt Treprisen for 1964.}} | ||
'''[[Per Cappelen]]''' (født 12. januar 1921 i [[Kristiania]], død 2. desember 1978 i Oslo) var arkitekt. Han hadde egen arkitektpraksis i Oslo sammen med sin kone, [[Molle Cappelen]], i nesten 30 år. Ekteparet Cappelen tegnet blant annet Kristiansund rådhus, sentrallaboratoriet for Statens institutt for folkehelse, og Rudolf Steiner-skolene i Bærum og Oslo. Per Cappelen var dessuten professor | '''[[Per Cappelen]]''' (født 12. januar 1921 i [[Kristiania]], død 2. desember 1978 i Oslo) var arkitekt. Han hadde egen arkitektpraksis i Oslo sammen med sin kone, [[Molle Cappelen]], i nesten 30 år. Ekteparet Cappelen tegnet blant annet Kristiansund rådhus, sentrallaboratoriet for Statens institutt for folkehelse, og Rudolf Steiner-skolene i Bærum og Oslo. Per Cappelen var dessuten professor ved Arkitekthøgskolen i Oslo. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
Per Cappelen tok examen artium i | Per Cappelen tok examen artium i 1940. I 1946 tok han eksamen ved Statens Arkitektkurs (SAK) i Oslo, som var et midlertidig studietilbud, opprettet i 1945, som ble senere til Arkitekthøyskolen i Oslo. Arkitektkurset, eller “Krisekurset”, som det ble kalt i fagmiljøet, ble blant annet til på grunn av det store behovet for arkitekter til å løse en del av gjenreisningsproblemene etter krigen. Blant de kvinnelige studentene som ble uteksaminert i 1946 var Molle Heyerdahl, som ble Per Cappelens ektefelle samme år. | ||
Per Cappelen arbeidet ved Gjenreisningskontoret i Sør-Varanger 1946–1947. 1947-1950 var han assistent ved Knut Knutsens arkitektkontor i Oslo. I 1950 etablerte han felles praksis i Oslo med kona. De samarbeidet tett fram til Pers bortgang i 1978, og det er vanskelig å skille ektefellenes innsats. Blant ekteparets arbeider, sammen, og i fellesskap med andre arkitekter, kan nevnes: | Per Cappelen arbeidet ved Gjenreisningskontoret i Sør-Varanger 1946–1947. 1947-1950 var han assistent ved Knut Knutsens arkitektkontor i Oslo. I 1950 etablerte han felles praksis i Oslo med kona. De samarbeidet tett fram til Pers bortgang i 1978, og det er vanskelig å skille ektefellenes innsats. Blant ekteparets arbeider, sammen, og i fellesskap med andre arkitekter, kan nevnes: | ||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
* Rudolf Steinerskolen, Flyveien 2, Oslo, 1975 | * Rudolf Steinerskolen, Flyveien 2, Oslo, 1975 | ||
Ekteparet Cappelen tegnet også en rekke andre eneboliger og hytter, hvor treet var det viktigste materialet. I 1964 mottok de Treprisen, en arkitekturpris opprettet i 1961, som deles ut for fremragende arkitektur med bruk av tre som materiale. | Ekteparet Cappelen tegnet også en rekke andre eneboliger og hytter, hvor treet var det viktigste materialet. I 1964 mottok de [[Treprisen]], en arkitekturpris opprettet i 1961, som deles ut for fremragende arkitektur med bruk av tre som materiale. | ||
I tillegg til egen praksis var Per Cappelen engasjert i undervisning og fagpolitikk. Han var både lærer og sensor ved landets to arkitektskoler, [[Norges tekniske høgskole]] (NTH) i Trondheim og [[Arkitekthøgskolen i Oslo]], hvor han ble professor i 1966. Han var formann i Arkitekthøgskolens professorråd 1966–1970, og i skolens høyskoleråd 1975–76. Han var dessuten styremedlem i Oslo Arkitektforening 1951–1952 og viseformann 1959–1960. Cappelen var også en habil tegner, og han var en aktiv fagskribent i arkitektenes fagblader | I tillegg til egen praksis var Per Cappelen engasjert i undervisning og fagpolitikk. Han var både lærer og sensor ved landets to arkitektskoler, [[Norges tekniske høgskole]] (NTH) i Trondheim og [[Arkitekthøgskolen i Oslo]], hvor han ble professor i 1966. Han var formann i Arkitekthøgskolens professorråd 1966–1970, og i skolens høyskoleråd 1975–76. Han var dessuten styremedlem i Oslo Arkitektforening 1951–1952 og viseformann 1959–1960. Cappelen var også en habil tegner, og han var en aktiv fagskribent i arkitektenes fagblader | ||
| Linje 43: | Linje 43: | ||
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0103.html Hvem er Hvem 1973]. | *[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0103.html Hvem er Hvem 1973]. | ||
*[https://nbl.snl.no/Per_Cappelen Wenche Findal om Per Cappelen i Norsk biografisk leksikon] | *[https://nbl.snl.no/Per_Cappelen Wenche Findal om Per Cappelen i Norsk biografisk leksikon] | ||
*[http://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/103735 Per Cappelen, Gravferdsetaten i Oslo] | |||