Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(lenke til NNSAP, som vi ennå ikke har noen artikkel om) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Per Imerslund De falt for Norge.png|Per Imerslund.|Fra boka ''[[De falt for Norge]]''}} | {{thumb|Per Imerslund De falt for Norge.png|Per Imerslund.|Fra boka ''[[De falt for Norge]]''}} | ||
{{thumb|Per Imerslund.png|Per Imerslund fra boken ''Videre i passgang'', utgitt posthumt i 1944|[[Kamban forlag]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|Per Imerslund.png|Per Imerslund fra boken ''Videre i passgang'', utgitt posthumt i 1944|[[Kamban forlag]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
'''[[Per Imerslund|Nils Per Imerslund]]''' (født [[9. mai]] [[1912]] i [[Oslo|Kristiania]], død [[7. desember]] [[1943]] på [[Aker sykehus]], [[Oslo]]) var en norsk forfatter, journalist, eventyrer, [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialist]] og [[frontkjemper]] under [[andre verdenskrig]]. Han sloss i 1932 i Sturmabteilung (SA) mot kommunistene i [[Berlin]] og deltok i [[den spanske borgerkrig]] på nasjonalistenes side. Han sto bak innbruddet hos [[Lev Trotskij|Leo Trotskij]] på [[Hønefoss]] i [[1936]], hvor de var ute etter beviser for Trotskijs angivelig revolusjonære virksomhet mot [[Norge]]. | '''[[Per Imerslund|Nils Per Imerslund]]''' (født [[9. mai]] [[1912]] i [[Oslo|Kristiania]], død [[7. desember]] [[1943]] på [[Aker sykehus]], [[Oslo]]) var en norsk forfatter, journalist, eventyrer, [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialist]] og [[frontkjemper]] under [[andre verdenskrig]]. Han sloss i 1932 i Sturmabteilung (SA) mot kommunistene i [[Berlin]] og deltok i [[den spanske borgerkrig]] på nasjonalistenes side. Han sto bak innbruddet hos [[Lev Trotskij|Leo Trotskij]] på [[Heradsbygda (Ringerike)|Heradsbygda]] nordvest for [[Hønefoss]] i [[1936]], hvor de var ute etter beviser for Trotskijs angivelig revolusjonære virksomhet mot [[Norge]]. | ||
Han tilhørte den [[Pangermanisme|pangermansk]]-orienterte [[Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon|venstreopposisjonen]] mot [[Vidkun Quisling|Quisling]]-fløyen, og var blant annet skribent i både ''[[Ragnarok]]'' og ''[[Germaneren]]''. Imerslund rettet blant annet skarp kritikk mot de såkalte «heimesitterne», NS-medlemmer som ikke meldte seg til frontjeneste. I tråd med fascistisk tenkning utviklet han tidlig i 1943 i ''Germaneren''s spalter en teori om at bare de som hadde kjempet ved fronten kunne bli virkelige nasjonalsosialister. | Han tilhørte den [[Pangermanisme|pangermansk]]-orienterte [[Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon|venstreopposisjonen]] mot [[Vidkun Quisling|Quisling]]-fløyen, og var blant annet skribent i både ''[[Ragnarok]]'' og ''[[Germaneren]]''. Imerslund rettet blant annet skarp kritikk mot de såkalte «heimesitterne», NS-medlemmer som ikke meldte seg til frontjeneste. I tråd med fascistisk tenkning utviklet han tidlig i 1943 i ''Germaneren''s spalter en teori om at bare de som hadde kjempet ved fronten kunne bli virkelige nasjonalsosialister. | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Imerslund hadde en omflakkende oppvekst, men sommerne var ofte på [[Løten]] hos hans farfar. Først bodde familien i Kristiania, men flyttet i mars 1920 til Tyskland, som da fortsatt var sterkt preget av nøden etter [[første verdenskrig]] og etter hvert også av gatekampene mellom frikorpsene og kommunistene. I årene 1920-1921 bodde de i [[Hamburg]], og deretter i [[Berlin]] fram til 1923 da faren gikk konkurs, og de bodde deretter noen år i landsbyen Lübben i Spreewald i Brandenburg. I årene 1927-1928 bodde familien i Colima på vestkysten av [[Mexico]]. Der døde moren og den fraværende faren gjorde at Imerslund flyttet tilbake til Norge og begynte på [[Hamar katedralskole]] høsten 1928, ikke langt fra farfaren. Også på [[Hamar]] kom han i kontakt med den tids sterke politiske brytninger. Da faren igjen gikk konkurs og ikke kunne betale for hans opphold i Hamar, vendte Imerslund tilbake til Mexico våren 1930, etter et kort opphold i Tyskland. | Imerslund hadde en omflakkende oppvekst, men sommerne var ofte på [[Løten]] hos hans farfar. Først bodde familien i Kristiania, men flyttet i mars 1920 til Tyskland, som da fortsatt var sterkt preget av nøden etter [[første verdenskrig]] og etter hvert også av gatekampene mellom frikorpsene og kommunistene. I årene 1920-1921 bodde de i [[Hamburg]], og deretter i [[Berlin]] fram til 1923 da faren gikk konkurs, og de bodde deretter noen år i landsbyen Lübben i Spreewald i [[Brandenburg]]. I årene 1927-1928 bodde familien i Colima på vestkysten av [[Mexico]]. Der døde moren og den fraværende faren gjorde at Imerslund flyttet tilbake til Norge og begynte på [[Hamar katedralskole]] høsten 1928, ikke langt fra farfaren. Også på [[Hamar]] kom han i kontakt med den tids sterke politiske brytninger. Da faren igjen gikk konkurs og ikke kunne betale for hans opphold i Hamar, vendte Imerslund tilbake til Mexico våren 1930, etter et kort opphold i Tyskland. | ||
I 1932 valgte han å vendte tilbake til Tyskland for å ta del i den politiske kampen der, 18 år gammel. Han ble rekruttert inn i de aksjonistiske SA-avdelingene og bodde i perioder på hjem for SA-tropper og vanket i såkalte Sturm-lokaler for SA-menn. Her opplevde han det tette kameratskapet og den interne heltedyrkelsen som kjennetegner slike miljøer, og tok opp i seg den revolusjonære, arbeiderorienterte, anti-kapitalistiske tenkningen som SA-fløyen av den tyske nasjonalsosialismen representerte. Som så mange andre i disse miljøene ble det sett med stor skepsis mot Hitler og andre sentrale nasjonalsosialister på grunn av deres lefling med storkapitalen, industriherrene og de gamle maktstrukturene. Hans miljø og tenkning var preget av anarkistisk politikerforakt rettet mot alt pampevelde. Slik ble ikke den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933 den grunnleggende samfunnsendringen han og SA-miljøene ønsket. | I 1932 valgte han å vendte tilbake til Tyskland for å ta del i den politiske kampen der, 18 år gammel. Han ble rekruttert inn i de aksjonistiske SA-avdelingene og bodde i perioder på hjem for SA-tropper og vanket i såkalte Sturm-lokaler for SA-menn. Her opplevde han det tette kameratskapet og den interne heltedyrkelsen som kjennetegner slike miljøer, og tok opp i seg den revolusjonære, arbeiderorienterte, anti-kapitalistiske tenkningen som SA-fløyen av den tyske nasjonalsosialismen representerte. Som så mange andre i disse miljøene ble det sett med stor skepsis mot Hitler og andre sentrale nasjonalsosialister på grunn av deres lefling med storkapitalen, industriherrene og de gamle maktstrukturene. Hans miljø og tenkning var preget av anarkistisk politikerforakt rettet mot alt pampevelde. Slik ble ikke den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933 den grunnleggende samfunnsendringen han og SA-miljøene ønsket. | ||