Administratorer, Skribenter
40 854
redigeringer
m
→Liv og virke
m (→Liv og virke) |
|||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
Da Chat Noir flytta i 1927 tok Per Kvist over lokalene i [[Brødrene Hals' pianofortefabrik]], og åpna kabareten [[To små kroner]]. I 1929 flytta han over i hovedbygningen i [[Christiania Tivoli]]. Som kabareteier fikk han utfolda seg som konferansier, og han ble kjent for sine spontane dialoger med publikum. I nyere tid har det blitt trukket fram likheter med vår tids standup-komikere. | Da Chat Noir flytta i 1927 tok Per Kvist over lokalene i [[Brødrene Hals' pianofortefabrik]], og åpna kabareten [[To små kroner]]. I 1929 flytta han over i hovedbygningen i [[Christiania Tivoli]]. Som kabareteier fikk han utfolda seg som konferansier, og han ble kjent for sine spontane dialoger med publikum. I nyere tid har det blitt trukket fram likheter med vår tids standup-komikere. | ||
I 1930-åra var han tilbake på Chat Noir som skuespiller og tekstforfatter. I 1942 ble han henta inn av [[Leif Juster]] som hovedforfatter av åpningsrevyen ''Saker og ting'' på [[Edderkoppen (Oslo)|Edderkoppen]], med [[Sverre Bævre]] som medforfatter. Juster og Kvist kjente hverandre fra før, for Per Kvist hadde blant annet skrevet sangen «Pølsemaker, pølsemaker» som Juster framførte i filmen ''Den forsvundne pølsemaker'' fra 1941. Den ble en stor suksess, og han fortsatte på Edderkoppen. Den siste revyen ble ''Det går over'' fra 1946/1947. Fra tida på Edderkoppen er han blant annet kjent med «I Valdres», en fri lek med «[[Valdresmarsjen]]», og visa om to krigsskomakere satt til «Danse Macabre». | I 1930-åra var han tilbake på Chat Noir som skuespiller og tekstforfatter. I 1942 ble han henta inn av [[Leif Juster]] som hovedforfatter av åpningsrevyen ''Saker og ting'' på [[Edderkoppen (Oslo)|Edderkoppen]], med [[Sverre Bævre]] som medforfatter. Juster og Kvist kjente hverandre fra før, for Per Kvist hadde blant annet skrevet teksten til sangen «Pølsemaker, pølsemaker», som Juster framførte i filmen ''Den forsvundne pølsemaker'' fra 1941. Den ble en stor suksess, og han fortsatte på Edderkoppen. Den siste revyen ble ''Det går over'' fra 1946/1947. Fra tida på Edderkoppen er han blant annet kjent med «I Valdres», en fri lek med «[[Valdresmarsjen]]», og visa om to krigsskomakere satt til «Danse Macabre». | ||
I 1920- og 1930-åra var han også med i flere norske filmer. Han spilte blant annet Finberg i ''Fjeldeventyret'', Gunnar Erling i ''Syv dager for Elisabeth'', Elias i ''Fantegutten'' og Mathias i ''De vergeløse''. | I 1920- og 1930-åra var han også med i flere norske filmer. Han spilte blant annet Finberg i ''Fjeldeventyret'', Gunnar Erling i ''Syv dager for Elisabeth'', Elias i ''Fantegutten'' og Mathias i ''De vergeløse''. | ||