Per Kvist: Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Per Kvist (vis kilde)

Sideversjonen fra 20. nov. 2022 kl. 10:17

39 byte lagt til , 20. nov. 2022

ingen redigeringsforklaring

Pål Giørtz (PaulVIF)

Skribenter

87 027

redigeringer

@@ Linje 17: / Linje 17: @@
 Han ble født på [[Øvre Veglo (gård i Overhalla)|Øvre Veglo]], som var prestegården i Overhalla der faren var sokneprest. Han rakk å få på plass en [[trønder]]dialekt, og en klang av den hang alltid igjen selv om han tidlig flytta vekk derfra. Faren ble sjef for [[Kirkedepartementet]] i mars 1891, og fra juli 1892 til mai 1893 var han statsråd i [[Stockholm]]. Mens de var der hadde familien [[Thekla Resvoll]] som guvernante; hun hadde nettopp tatt realartium, og begynte etter dette oppholdet i Sverige å studere botanikk. Faren var igjen sjef for Kirkedepartementet under to regjeringer fra februar 1898 til 1903. I [[folketellinga 1900]] finner vi familien i [[Gjetemyrsveien (Oslo)|Gjetemyrsveien]] 11 og 13.<ref>{{folketelling|pf01037045133725|Vidar Wexelsen|1900|Kristiania kjøpstad}}.</ref> I 1905 ble han så [[Nidaros bispedømme|biskop av Nidaros]], og det ble han som leda kroninga av [[Haakon VII]] og [[Maud av Norge|Maud]] i [[Nidarosdomen]] i 1906.
-Vidar Wexelsen kom altså tilbake til Trøndelag. da han ble konfirmert i Nidarosdomen i 1906 bodde de i [[Bispegata (Oslo)|Bispegata]] 9.<ref>{{digitalarkivet|Vidar Wexelsen|Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1891-1911}}.</ref> I 1909 tok han [[examen artium]] som privatist. Samme år fikk han jobb på [[Fahlstrøms Teater]], der han debuterte under eget navn. Det gikk ikke så bra i første omgang, og i stedet ble han dekksgutt. Han var på langfart med fullriggeren [[«Mafalda» (fullrigger)|«Mafalda»]] i to år, og kunne senere fortelle at han etter det aldri mer hadde vært doven. I [[folketellinga 1910]] står han som sjømann med antatt oppholdssted Buenos Aires; foreldrene bodde da i [[Gabels gate (Oslo)|Gabels gate]] 43.<ref>{{folketelling|pf01036392084274|Vidar Wexelsen|1910|Kristiania kjøpstad}}.</ref>
+Vidar Wexelsen kom altså tilbake til Trøndelag. da han ble konfirmert i Nidarosdomen i 1906 bodde de i [[Bispegata (Oslo)|Bispegata]] 9.<ref>{{digitalarkivet|Vidar Wexelsen|Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1891-1911}}.</ref> I 1909 tok han [[examen artium]] som privatist. Samme år fikk han jobb på [[Fahlstrøms Teater]], der han debuterte under eget navn. Det gikk ikke så bra i første omgang, og i stedet ble han dekksgutt. Han var på langfart med fullriggeren [[«Mafalda» (fullrigger)|«Mafalda»]] i to år, og kunne senere fortelle at han etter det aldri mer hadde vært doven. I [[folketellinga 1910]] står han som sjømann med antatt oppholdssted Buenos Aires; foreldrene bodde da i [[Gabels gate (Oslo)|Gabels gate]] 43 i Kristiania.<ref>{{folketelling|pf01036392084274|Vidar Wexelsen|1910|Kristiania kjøpstad}}.</ref>
 I 1912 kom han tilbake til Kristiania, der han ble kontorist. I 1913 fikk han jobb som salgssjef i [[F.W. Holtermanns antikvitetshandel]]. Samtidig hadde han begynt å snuse på underholdningsbransjen igjen. Han var redaktør for vittighetsbladet ''[[Tyrihans (tidsskrift)|Tyrihans]]'', og han skrev noen viser for [[Bokken Lasson]]s kabaret [[Chat Noir]]. Fra 1914 var han i periode knytta til Chat Noir, og i 1916 ble han fast ansatt som skuespiller og tekstforfatter der. Det var på den tida han begynte å bruke navnet Per Kvist, som han ble berømt under. I 1917 hadde han et gjennombrudd med visa «KNS ('Rosenkrantz von Nilsen')». Da [[Nordahl Grieg]] satte opp ''Vår ære og vår makt'' tok han med den visa. Per Kvist skrev også på denne tida «Hannevig-vise», til melodien «Stars and Stripes», som ble en landeplage som «alle» gikk rundt og sang.
-Revyen ''Midt i planeten'' fra 1922 var Per Kvists første komplette revy. Den ble skrevet sammen med [[Arne Svendsen (1884–1958)|Arne Svendsen]], og de to skulle komme til å skrive mange revyser sammen på Chat Noir i løpet av 1920-åra. Han skrev også barnekomedien ''Hans og Grethe'', med musikk av [[Kristian Hauger]]. Og utover i 1920-åra kom gutetbøkene som ble så populære: ''Glade gutteår'', ''Stud.midd. Nils'', ''Nils dekksgutt'' og ikke minst bestselgeren ''Den røde hånds liga'' som kom ut i flere opplag.
+Revyen ''Midt i planeten'' fra 1922 var Per Kvists første komplette revy. Den ble skrevet sammen med [[Arne Svendsen (1884–1958)|Arne Svendsen]], og de to skulle komme til å skrive mange revyer sammen på Chat Noir i løpet av 1920-åra. Han skrev også barnekomedien ''Hans og Grethe'', med musikk av [[Kristian Hauger]]. Og utover i 1920-åra kom guttebøkene som ble så populære: ''Glade gutteår'', ''Stud.midd. Nils'', ''Nils dekksgutt'' og ikke minst bestselgeren ''Den røde hånds liga'' som kom ut i flere opplag.
 Da Chat Noir flytta i 1927 tok Per Kvist over lokalene i [[Brødrene Hals' pianofortefabrik]], og åpna kabareten [[To små kroner]]. I 1929 flytta han over i hovedbygningen i [[Christiania Tivoli]]. Som kabareteier fikk han utfolda seg som konferansier, og han ble kjent for sine spontane dialoger med publikum. I nyere tid har det blitt trukket fram likheter med vår tids standup-komikere.
-I 1930-åra var han tilbake på Chat Noir som skuespiller og tekstforfatter. I 1942 ble han henta inn av [[Leif Juster]] som hovedforfatter av åpningsrevyen ''Saker og ting'' på [[Edderkoppen (Oslo)|Edderkoppen]], med [[Sverre Bævre]] som medforfatter. Juster og Kvist kjente hverandre fra før, for Per Kvist hadde blant annet skrevet sangen «Pølsemaker, pølsemaker» som Juster framførte i filmen ''Den forsvundne pølsemaker'' fra 1941. Den ble en stor suksess, og han fortsatte på Edderkoppen. Den siste revyen ble ''Det går over'' fra 1946/1947. Fra tida på Edderkoppen er han blant annet kjent med «I Valdres», en fri lek med «[[Valdresmarsjen]]», og visa om to krigsskomakere satt til «Danse Macabre».
+I 1930-åra var han tilbake på Chat Noir som skuespiller og tekstforfatter. I 1942 ble han henta inn av [[Leif Juster]] som hovedforfatter av åpningsrevyen ''Saker og ting'' på [[Edderkoppen]], med [[Sverre Bævre]] som medforfatter. Juster og Kvist kjente hverandre fra før, for Per Kvist hadde blant annet skrevet teksten til sangen «Pølsemaker, pølsemaker», som Juster framførte i filmen ''[[Den forsvundne pølsemaker]]'' fra 1941. Den ble en stor suksess, og han fortsatte på Edderkoppen. Den siste revyen ble ''Det går over'' fra 1946/1947. Fra tida på Edderkoppen er han blant annet kjent med «I Valdres», en fri lek med «[[Valdresmarsjen]]», og visa om to krigsskomakere satt til «Danse Macabre».
-I 1920- og 1930-åra var han også med i flere norske filmer. Han spilte blant annet Finberg i ''Fjeldeventyret'', Gunnar Erling i ''Syv dager for Elisabeth'', Elias i ''Fantegutten'' og Mathias i ''De vergeløse''.
+I 1920- og 1930-åra var han også med i flere norske filmer. Han spilte blant annet Finberg i ''Fjeldeventyret'', Gunnar Erling i ''Syv dager for Elisabeth'', Elias i ''[[Fantegutten]]'' og Mathias i ''[[De vergeløse (film)|De vergeløse]]''.
 En av de siste større tekstene han skrev var «Leve de forenede Nasjoner», som var ei satirisk vise om det nylig etablerte FN. Det kom også en barnekomedie til, ''Pers fødselsdag'', i 1946.
@@ Linje 41: / Linje 41: @@
 * ''Nils dekksgutt : sjøfortelling for gutter''. 1927. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013111908059}}.
 * ''Tyve av mine beste viser fra «Chat Noir» og «De to små kroner». 1928.
-* ''Den røde hånds lige. Nils og Nilsanerne''. 1929. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011042706027}}.
+* ''Den røde hånds liga. Nils og Nilsanerne''. 1929. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011042706027}}.
 * ''Teaterkatten''. 1942. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015090106108}}.
 * ''Når katten er ute ..., Chat Noir 1912–1942. Et jubileumsskrift''. 1942 (red.) {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011042708122}}.