Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
Da Chat Noir flytta i 1927 tok Per Kvist over lokalene i [[Brødrene Hals' pianofortefabrik]], og åpna kabareten [[To små kroner]]. I 1929 flytta han over i hovedbygningen i [[Christiania Tivoli]]. Som kabareteier fikk han utfolda seg som konferansier, og han ble kjent for sine spontane dialoger med publikum. I nyere tid har det blitt trukket fram likheter med vår tids standup-komikere. | Da Chat Noir flytta i 1927 tok Per Kvist over lokalene i [[Brødrene Hals' pianofortefabrik]], og åpna kabareten [[To små kroner]]. I 1929 flytta han over i hovedbygningen i [[Christiania Tivoli]]. Som kabareteier fikk han utfolda seg som konferansier, og han ble kjent for sine spontane dialoger med publikum. I nyere tid har det blitt trukket fram likheter med vår tids standup-komikere. | ||
I 1930-åra var han tilbake på Chat Noir som skuespiller og tekstforfatter. I 1942 ble han henta inn av [[Leif Juster]] som hovedforfatter av åpningsrevyen ''Saker og ting'' på [[ | I 1930-åra var han tilbake på Chat Noir som skuespiller og tekstforfatter. I 1942 ble han henta inn av [[Leif Juster]] som hovedforfatter av åpningsrevyen ''Saker og ting'' på [[Edderkoppen]], med [[Sverre Bævre]] som medforfatter. Juster og Kvist kjente hverandre fra før, for Per Kvist hadde blant annet skrevet teksten til sangen «Pølsemaker, pølsemaker», som Juster framførte i filmen ''[[Den forsvundne pølsemaker]]'' fra 1941. Den ble en stor suksess, og han fortsatte på Edderkoppen. Den siste revyen ble ''Det går over'' fra 1946/1947. Fra tida på Edderkoppen er han blant annet kjent med «I Valdres», en fri lek med «[[Valdresmarsjen]]», og visa om to krigsskomakere satt til «Danse Macabre». | ||
I 1920- og 1930-åra var han også med i flere norske filmer. Han spilte blant annet Finberg i ''Fjeldeventyret'', Gunnar Erling i ''Syv dager for Elisabeth'', Elias i ''Fantegutten'' og Mathias i ''De vergeløse''. | I 1920- og 1930-åra var han også med i flere norske filmer. Han spilte blant annet Finberg i ''Fjeldeventyret'', Gunnar Erling i ''Syv dager for Elisabeth'', Elias i ''[[Fantegutten]]'' og Mathias i ''[[De vergeløse (film)|De vergeløse]]''. | ||
En av de siste større tekstene han skrev var «Leve de forenede Nasjoner», som var ei satirisk vise om det nylig etablerte FN. Det kom også en barnekomedie til, ''Pers fødselsdag'', i 1946. | En av de siste større tekstene han skrev var «Leve de forenede Nasjoner», som var ei satirisk vise om det nylig etablerte FN. Det kom også en barnekomedie til, ''Pers fødselsdag'', i 1946. | ||
| Linje 41: | Linje 41: | ||
* ''Nils dekksgutt : sjøfortelling for gutter''. 1927. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013111908059}}. | * ''Nils dekksgutt : sjøfortelling for gutter''. 1927. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013111908059}}. | ||
* ''Tyve av mine beste viser fra «Chat Noir» og «De to små kroner». 1928. | * ''Tyve av mine beste viser fra «Chat Noir» og «De to små kroner». 1928. | ||
* ''Den røde hånds | * ''Den røde hånds liga. Nils og Nilsanerne''. 1929. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011042706027}}. | ||
* ''Teaterkatten''. 1942. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015090106108}}. | * ''Teaterkatten''. 1942. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015090106108}}. | ||
* ''Når katten er ute ..., Chat Noir 1912–1942. Et jubileumsskrift''. 1942 (red.) {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011042708122}}. | * ''Når katten er ute ..., Chat Noir 1912–1942. Et jubileumsskrift''. 1942 (red.) {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011042708122}}. | ||