Per Monsen: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb høyre|Per Monsen faksimile Aftenposten 1985.jpg|Faksimile fra Aftenposten 27. august 1985: utsnitt av nekrolog over Per Monsen.}}

'''[[Per Monsen]]''' (født 4. mai 1913 på [[Hamar]], død 26. august 1985) var journalist og en markant pressemann, i en årrekke tilknyttet Arbeiderbladet og dessuten formann i Norsk Presseforbund 1954-1958, direktør for Det internasjonale presseinstituttet i Zürich 1964-1968 og sjef for Norsk Telegrambyrå (NTB) 1970-1980.  

Per Monsen var sønn av skolemann, presssemann  og politiker [[Christian Fredrik Monsen]] (1878–1954) og lærer Aasta Ingerø Hansen (1884–1962). Han ble gift i 1941 med Beret Scheflo (1917–1981), datter av redaktør [[Olav Scheflo]] (1883–1943),  ekteskapet oppløst i 1950, deretter i 1952 med  journalist Ursula (“Poppi”) Elsbeth Tichauer Krogvig (1914–2003), datter av forfatteren [[Tryggve Andersen]] (1866–1920). Per Monsen var bror av blant andre tegneren [[Randi Monsen]] (1910–1997), svoger til utenriksminister [[Halvard Lange]] (1902-1970) og onkel til historikeren [[Even Lange]] (f. 1946).

Monsen vokste opp i Hamar, der faren var lærer, redaktør og lokalpolitiker.  Rett etter examen artium i 1932 begynte han som journalist i avisen Sørlandet i Kristiansand, der hans kommende svigerfar [[Olav Scheflo]] var redaktør. I 1936 gjorde han et intervju med den russisk revolusjonære politikeren og marxistisk teoretiken Lev Trotskij om Moskva-prosessene , som vakte internasjonal oppsikt.   Trotskij oppholdt seg i Norge på denne tiden.

Monsen var journalist i [[Bergens Arbeiderblad]] 1937–1939, og en av redaktør [[Gunnar Ousland]]s politiske medarbeidere. I  1939 kom han til [[Martin Tranmæl]] i Arbeiderbladet.

Under krigen deltok Monsen i illegalt arbeid,  og satt fengslet en kort tid. I  dro han 1941 til Sverige, hvor han arbeidet for den norske  informasjonstjenesten der.  I 1943 dro han til London, hvor han ble med i Nygaardsvold-regjeringens informasjonstjeneste. Etter krigen ble Monsen igjen journalist i Arbeiderbladet. Han hadde permisjon 1948–1949 for å overta etter Willy Brandt som presseattaché ved den norske militærmisjonen i Berlin.

Fra 1952 var Per Monsen en av tre redaktører i Arbeiderbladet, sammen med [[Olav Larssen (1894-1981)|Olav Larssen]] og [[Rolf Gerhardsen]], med Larssen som sjefredaktør.  Monsen ble politisk redaktør, og Larssens stedfortreder. Da Larssen gikk av i 1963, ble Monsen nevnt som hans etterfølger som landsmøtevalgt sjefredaktør, men skal ikke ha vært ønsket av [[Einar Gerhardsen]]. Da [[Reidar Hirsti]] istedet for ham ble valgt til  sjefredaktør, søkte Monsen permisjon. Monsen var formann i Norsk Presseforbund 1954-1958.

Monsen var Monsen direktør for Det internasjonale presseinstituttet i Zürich 1964–1968, et institutt som  skulle arbeide for pressefrihet i verden og for oppbygging av moderne aviser i utviklingsland. Han returnerte til Arbeiderbladet i 1968, men i 1970  ble han utnevnt til administrerende direktør og sjefredaktør i NTB. Han var i NTB fram til 1980.

i den kommunale folketellingen for Hamar i 1920 er Per Monsen oppført på adressen [[Østregate (Hamar)|Østregate]] 61 sammen med foreldrene  og fire søsken. I adresseboka for Oslo for 1941 er han oppført i [[Frydenbergveien (Oslo)|Frydenbergveien]] 4c og i adresseboka samme sted for 1950 er han oppført i [[Husebygrenda (vei i Oslo)|Husebygrenda]] 18c.  I adresseboka for Oslo for 1965/66 er Monsen oppført som redaktør i Arbeiderbladet på adressen [[Skjerstadveien (Oslo)|

{{thumb høyre| Per Monsen foto Vestre gravlund.jpg|Per Monsen er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]]  i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2016)}}