Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
m
→Liv og virke
mIngen redigeringsforklaring |
m (→Liv og virke) |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Monsen vokste opp i Hamar, der faren var lærer, redaktør og lokalpolitiker. Rett etter examen artium i 1932 begynte han som journalist i avisen Sørlandet i Kristiansand, der hans kommende svigerfar [[Olav Scheflo]] var redaktør. I 1936 gjorde han et intervju med den russisk revolusjonære politikeren og marxistisk teoretiken Lev Trotskij om Moskva-prosessene , som vakte internasjonal oppsikt. Trotskij oppholdt seg i Norge på denne tiden. | Monsen vokste opp i Hamar, der faren var lærer, redaktør og lokalpolitiker. Rett etter examen artium i 1932 begynte han som journalist i avisen Sørlandet i Kristiansand, der hans kommende svigerfar [[Olav Scheflo]] var redaktør. I 1936 gjorde han et intervju med den russisk revolusjonære politikeren og marxistisk teoretiken Lev Trotskij om Moskva-prosessene , som vakte internasjonal oppsikt. Trotskij oppholdt seg i Norge på denne tiden. | ||
Monsen var journalist i Bergens Arbeiderblad | Monsen var journalist i [[Bergens Arbeiderblad]] 1937–1939, og en av redaktør [[Gunnar Ousland]]s politiske medarbeidere. I 1939 kom han til [[Martin Tranmæl]] i Arbeiderbladet. | ||
Under krigen deltok Monsen i illegalt arbeid, og satt fengslet en kort tid. I dro han 1941 til Sverige, hvor han arbeidet for den norske informasjonstjenesten der. I 1943 dro han til London, hvor han ble med i Nygaardsvold-regjeringens informasjonstjeneste. Etter krigen ble Monsen igjen journalist i Arbeiderbladet. Han hadde permisjon 1948–1949 for å overta etter Willy Brandt som presseattaché ved den norske militærmisjonen i Berlin. | Under krigen deltok Monsen i illegalt arbeid, og satt fengslet en kort tid. I dro han 1941 til Sverige, hvor han arbeidet for den norske informasjonstjenesten der. I 1943 dro han til London, hvor han ble med i Nygaardsvold-regjeringens informasjonstjeneste. Etter krigen ble Monsen igjen journalist i Arbeiderbladet. Han hadde permisjon 1948–1949 for å overta etter Willy Brandt som presseattaché ved den norske militærmisjonen i Berlin. | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Fra 1952 var Per Monsen en av tre redaktører i Arbeiderbladet, sammen med [[Olav Larssen (1894-1981)|Olav Larssen]] og [[Rolf Gerhardsen]], med Larssen som sjefredaktør. Monsen ble politisk redaktør, og Larssens stedfortreder. Da Larssen gikk av i 1963, ble Monsen nevnt som hans etterfølger som landsmøtevalgt sjefredaktør, men skal ikke ha vært ønsket av [[Einar Gerhardsen]]. Da [[Reidar Hirsti]] istedet for ham ble valgt til sjefredaktør, søkte Monsen permisjon. | Fra 1952 var Per Monsen en av tre redaktører i Arbeiderbladet, sammen med [[Olav Larssen (1894-1981)|Olav Larssen]] og [[Rolf Gerhardsen]], med Larssen som sjefredaktør. Monsen ble politisk redaktør, og Larssens stedfortreder. Da Larssen gikk av i 1963, ble Monsen nevnt som hans etterfølger som landsmøtevalgt sjefredaktør, men skal ikke ha vært ønsket av [[Einar Gerhardsen]]. Da [[Reidar Hirsti]] istedet for ham ble valgt til sjefredaktør, søkte Monsen permisjon. | ||
Monsen var Monsen direktør for Det internasjonale presseinstituttet i Zürich 1964–1968, et institutt som skulle arbeide for pressefrihet i verden og for oppbygging av moderne aviser i utviklingsland. Han returnerte til Arbeiderbladet i 1968, men i 1970 ble han utnevnt til administrerende direktør og sjefredaktør i NTB. Han var i NTB fram til 1980. | Monsen var Monsen direktør for Det internasjonale presseinstituttet i Zürich 1964–1968, et institutt som skulle arbeide for pressefrihet i verden og for oppbygging av moderne aviser i utviklingsland. Han returnerte til Arbeiderbladet i 1968, men i 1970 ble han utnevnt til administrerende direktør og sjefredaktør i NTB. Han var i NTB fram til 1980. | ||
== Enkelte bosteder == | == Enkelte bosteder == | ||