7 538
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Ny.) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Thumb|Sverdet fra Grøva Jakobsen 1922.png|[[Sverdet fra Grøva]], her i et bilde fra [[1922]], skal angivelig være det samme som Per Olsson mottok i betaling for [[Grøva (Vefsn gnr. | {{Thumb|Sverdet fra Grøva Jakobsen 1922.png|[[Sverdet fra Grøva]], her i et bilde fra [[1922]], skal angivelig være det samme som Per Olsson mottok i betaling for [[Grøva (Vefsn gnr. 21)|Grøva]]}} | ||
'''[[Per Olsson (fl. 1544)|Per Olsson]]''' nevnes i de såkalte [[skinnbrevene fra Grøva]] i [[1544]]. Per var gift med en kvinne som sammen med sin søster hadde arvet [[Grøva (Vefsn gnr. | '''[[Per Olsson (fl. 1544)|Per Olsson]]''' nevnes i de såkalte [[skinnbrevene fra Grøva]] i [[1544]]. Per var gift med en kvinne som sammen med sin søster hadde arvet [[Grøva (Vefsn gnr. 21)|Grøva]] i [[Vefsn kommune|Vefsn]], [[Helgeland|Helgelands len]], fra det som man tror var en barnløs bror. I brevene går det frem at Per hadde solgt sin kones halvdel i Grøva til [[Nils Persson (fl. 1544)|Nils Persson]]. Som betaling mottok Per blant annet et sverd, som sies å være det samme som [[sverdet fra Grøva]]. | ||
Grøva var ikke bare en av de eldste og største [[Garder i Vefsn|gårdene i Vefsn]], men også gammel [[odel]]. Med andre ord kunne Per Olssons kone trolig både føre slekt og eierskap langt bakover i tid der. – Til forskjell frå naboane, som vart leiglendingar i løpet av tidleg middelalder, har Grøva alltid vore ein odelsgard. Og når bøndene har greidd å hevde odelen gjennom mellomalderen og fram til nytida, må busettinga ha vore kontinuerleg, også etter svartedauden, skrives det i særbind 7a av [[Vefsn bygdebok]].<ref>Skorpen 2012:392.</ref> | Grøva var ikke bare en av de eldste og største [[Garder i Vefsn|gårdene i Vefsn]], men også gammel [[odel]]. Med andre ord kunne Per Olssons kone trolig både føre slekt og eierskap langt bakover i tid der. – Til forskjell frå naboane, som vart leiglendingar i løpet av tidleg middelalder, har Grøva alltid vore ein odelsgard. Og når bøndene har greidd å hevde odelen gjennom mellomalderen og fram til nytida, må busettinga ha vore kontinuerleg, også etter svartedauden, skrives det i særbind 7a av [[Vefsn bygdebok]].<ref>Skorpen 2012:392.</ref> | ||