7 538
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Per Olsson (Olavsson) var trolig født mellom [[1480]] og [[1500]].<ref>Bemerkning: Per Olsson hørte i 1544 til en generasjon som var foreldre til myndige og gifte barn. Per Olssons avdøde svigersøster hadde etter alt å dømme også umyndige barnebarn. Dette taler for et fratrekk på 2 generasjoner x 25 år (omtrentlig alder for menns giftermål) ɔ: fødsel rundt 1494. Men Per Olsson kan ha vært eldre. Han synes i 1544 å ha trukket seg tilbake fra jordbruk på sine eldre dager, og kan da minst regnes som seksti år gammel ɔ: fødsel rundt 1484. Skjønnsmessig settes antakelig fødselsår derfor til 1480-1500.</ref> Farens navn må rimeligvis ha vært Ole, Olav eller liknende. | Per Olsson (Olavsson) var trolig født mellom [[1480]] og [[1500]].<ref>Bemerkning: Per Olsson hørte i 1544 til en generasjon som var foreldre til myndige og gifte barn. Per Olssons avdøde svigersøster hadde etter alt å dømme også umyndige barnebarn. Dette taler for et fratrekk på 2 generasjoner x 25 år (omtrentlig alder for menns giftermål) ɔ: fødsel rundt 1494. Men Per Olsson kan ha vært eldre. Han synes i 1544 å ha trukket seg tilbake fra jordbruk på sine eldre dager, og kan da minst regnes som seksti år gammel ɔ: fødsel rundt 1484. Skjønnsmessig settes antakelig fødselsår derfor til 1480-1500.</ref> Farens navn må rimeligvis ha vært Ole, Olav eller liknende. | ||
Per Olsson giftet seg med en av døtrene på [[Grøva (Vefsn gnr. 21)|Grøva]]. Sammen med sin søster arvet hun Grøva etter det som man antar var en barnløs bror. Hun tilhørte en jordeiende bondeslekt som etter alt å dømme satt med flere gårder i [[Vefsn kommune|Vefsn]].<ref>Svare & Edvardsen 1974:382.</ref><ref>Bemerkning: Etter beregninger ved Asgaut Steinnes må folket på Grøva ha hatt mer jord enn Grøva. – Systeri hev i eit skifte ikkje fenge så mykje som ein halv brorpart [ein | Per Olsson giftet seg med en av døtrene på [[Grøva (Vefsn gnr. 21)|Grøva]]. Sammen med sin søster arvet hun Grøva etter det som man antar var en barnløs bror. Hun tilhørte en jordeiende bondeslekt som etter alt å dømme satt med flere gårder i [[Vefsn kommune|Vefsn]].<ref>Svare & Edvardsen 1974:382.</ref><ref>Bemerkning: Etter beregninger ved Asgaut Steinnes må folket på Grøva ha hatt mer jord enn Grøva. – Systeri hev i eit skifte ikkje fenge så mykje som ein halv brorpart [ein systerpart] i garden [Grøva], men hev fenge skilnaden utlagd i anna gods [enn Grøva], mener Steinnes.</ref> Grøva var ikke bare en av de eldste og største [[Garder i Vefsn|gårdene i Vefsn]], men også gammel [[odel]]. Med andre ord kunne Pers kone trolig både føre slekt og eierskap langt bakover i tid der. – Til forskjell frå naboane, som vart leiglendingar i løpet av tidleg middelalder, har Grøva alltid vore ein odelsgard. Og når bøndene har greidd å hevde odelen gjennom mellomalderen og fram til nytida, må busettinga ha vore kontinuerleg, også etter svartedauden, skrives det i ''[[Vefsn bygdebok]]''.<ref>Skorpen 2012:392.</ref> | ||
Gjennom ekteskapet med søster nr. 1 var Per Olsson besvogret med søster nr. 2, som var gift med Sjur (Sigurd) på en gård som kanskje lå i Vefsn. Per var herunder onkel til Ole, Lars og Per Sjursson samt til en kvinne som var gift med jordeiende bonde [[Hallvard i Levang|Hallvard Arnsson]] på [[Ytter-Levang (Nesna gnr. 87)|Levang]] i [[Leirfjord kommune|Leirfjord]], som på sin side kan vært etterkommer av slekten [[Kusse]] på [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)|Sandnes]] i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]]. Folket på Grøva hørte med andre ord til et intraregionalt familie- og sosialt miljø av jordeierslekter på midtre [[Helgeland]]. Mens Pers bakgrunn er ukjent,<ref>Hverken før eller etter 1544 høres det mer om Per Olsson. Det er fristende å gjette at Ole Persson («Oluff Perszenn»), som i tiendepengeskatten 1521 nevnes rett etter bøndene på Rynes, var Per Olssons far. (Jf. Huitfeldt-Kaas 1905:179.) Likevel må dette avvises som ubeviselig og som svært upålitelig. Ole Persson var et navn som mange hadde. I tillegg var dette en samfunnsgruppe som hadde betydelig evne og vilje til geografisk mobilitet, så det er ikke engang sikkert at Per Olsson var fra Vefsn For øvrig bør man lese Skorpen 2004 (Årbok for Helgeland) før befatning med tiendepengeskatt på Helgeland.</ref> er det rimelig å anta at han omtrent var jevnbyrdig med sin kone, det vil si av et samfunnslag mellom [[bønder]] og [[lavadel]]. | Gjennom ekteskapet med søster nr. 1 var Per Olsson besvogret med søster nr. 2, som var gift med Sjur (Sigurd) på en gård som kanskje lå i Vefsn. Per var herunder onkel til Ole, Lars og Per Sjursson samt til en kvinne som var gift med jordeiende bonde [[Hallvard i Levang|Hallvard Arnsson]] på [[Ytter-Levang (Nesna gnr. 87)|Levang]] i [[Leirfjord kommune|Leirfjord]], som på sin side kan vært etterkommer av slekten [[Kusse]] på [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)|Sandnes]] i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]]. Folket på Grøva hørte med andre ord til et intraregionalt familie- og sosialt miljø av jordeierslekter på midtre [[Helgeland]]. Mens Pers bakgrunn er ukjent,<ref>Hverken før eller etter 1544 høres det mer om Per Olsson. Det er fristende å gjette at Ole Persson («Oluff Perszenn»), som i tiendepengeskatten 1521 nevnes rett etter bøndene på Rynes, var Per Olssons far. (Jf. Huitfeldt-Kaas 1905:179.) Likevel må dette avvises som ubeviselig og som svært upålitelig. Ole Persson var et navn som mange hadde. I tillegg var dette en samfunnsgruppe som hadde betydelig evne og vilje til geografisk mobilitet, så det er ikke engang sikkert at Per Olsson var fra Vefsn For øvrig bør man lese Skorpen 2004 (Årbok for Helgeland) før befatning med tiendepengeskatt på Helgeland.</ref> er det rimelig å anta at han omtrent var jevnbyrdig med sin kone, det vil si av et samfunnslag mellom [[bønder]] og [[lavadel]]. | ||