7 538
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Per Olsson giftet seg med en av døtrene på [[Grøva (Vefsn gnr. 21)|Grøva]]. Sammen med sin søster arvet hun Grøva etter det som man antar var en barnløs bror. Hun tilhørte en jordeiende bondeslekt som etter alt å dømme satt med flere gårder i [[Vefsn kommune|Vefsn]].<ref>Svare & Edvardsen 1974:382.</ref><ref>Bemerkning: Etter beregninger ved Asgaut Steinnes må folket på Grøva ha hatt mer jord enn Grøva. – Systeri hev i eit skifte ikkje fenge så mykje som ein halv brorpart [ein systerpart] i garden [Grøva], men hev fenge skilnaden utlagd i anna gods [enn Grøva], mener Steinnes.</ref> Grøva var ikke bare en av de eldste og største [[Garder i Vefsn|gårdene i Vefsn]], men også gammel [[odel]]. Med andre ord kunne Pers kone trolig både føre slekt og eierskap langt bakover i tid der. – Til forskjell frå naboane, som vart leiglendingar i løpet av tidleg middelalder, har Grøva alltid vore ein odelsgard. Og når bøndene har greidd å hevde odelen gjennom mellomalderen og fram til nytida, må busettinga ha vore kontinuerleg, også etter svartedauden, skrives det i ''[[Vefsn bygdebok]]''.<ref>Skorpen 2012:392.</ref> | Per Olsson giftet seg med en av døtrene på [[Grøva (Vefsn gnr. 21)|Grøva]]. Sammen med sin søster arvet hun Grøva etter det som man antar var en barnløs bror. Hun tilhørte en jordeiende bondeslekt som etter alt å dømme satt med flere gårder i [[Vefsn kommune|Vefsn]].<ref>Svare & Edvardsen 1974:382.</ref><ref>Bemerkning: Etter beregninger ved Asgaut Steinnes må folket på Grøva ha hatt mer jord enn Grøva. – Systeri hev i eit skifte ikkje fenge så mykje som ein halv brorpart [ein systerpart] i garden [Grøva], men hev fenge skilnaden utlagd i anna gods [enn Grøva], mener Steinnes.</ref> Grøva var ikke bare en av de eldste og største [[Garder i Vefsn|gårdene i Vefsn]], men også gammel [[odel]]. Med andre ord kunne Pers kone trolig både føre slekt og eierskap langt bakover i tid der. – Til forskjell frå naboane, som vart leiglendingar i løpet av tidleg middelalder, har Grøva alltid vore ein odelsgard. Og når bøndene har greidd å hevde odelen gjennom mellomalderen og fram til nytida, må busettinga ha vore kontinuerleg, også etter svartedauden, skrives det i ''[[Vefsn bygdebok]]''.<ref>Skorpen 2012:392.</ref> | ||
Gjennom ekteskapet med søster nr. 1 var Per Olsson besvogret med søster nr. 2, som var gift med Sjur (Sigurd) på en gård som kanskje lå i Vefsn. Per var herunder onkel til Ole, Lars og Per Sjursson samt til en kvinne som var gift med jordeiende bonde [[Hallvard i Levang|Hallvard Arnsson]] på [[Ytter-Levang (Nesna gnr. 87)|Levang]] i [[Leirfjord kommune|Leirfjord]], som på sin side kan vært etterkommer av slekten [[Kusse]] på [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)|Sandnes]] i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]]. Folket på Grøva hørte med andre ord til et intraregionalt familie- og sosialt miljø av jordeierslekter på midtre [[Helgeland]]. Mens Pers bakgrunn er ukjent,<ref>Hverken før eller etter 1544 høres det mer om Per Olsson. Det er fristende å gjette at Ole Persson («Oluff Perszenn»), som i tiendepengeskatten 1521 nevnes | Gjennom ekteskapet med søster nr. 1 var Per Olsson besvogret med søster nr. 2, som var gift med Sjur (Sigurd) på en gård som kanskje lå i Vefsn. Per var herunder onkel til Ole, Lars og Per Sjursson samt til en kvinne som var gift med jordeiende bonde [[Hallvard i Levang|Hallvard Arnsson]] på [[Ytter-Levang (Nesna gnr. 87)|Levang]] i [[Leirfjord kommune|Leirfjord]], som på sin side kan vært etterkommer av slekten [[Kusse]] på [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)|Sandnes]] i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]]. Folket på Grøva hørte med andre ord til et intraregionalt familie- og sosialt miljø av jordeierslekter på midtre [[Helgeland]]. Mens Pers bakgrunn er ukjent,<ref>Hverken før eller etter 1544 høres det mer om Per Olsson. Det er fristende å gjette at Ole Persson («Oluff Perszenn»), som i tiendepengeskatten 1521 nevnes i området ved Vefsndalen, var Per Olssons far. (Jf. Huitfeldt-Kaas 1905:179.) Likevel må dette avvises som ubeviselig og som svært upålitelig. Ole Persson var et navn som mange hadde. I tillegg var dette en samfunnsgruppe som hadde betydelig evne og vilje til geografisk mobilitet, så det er ikke engang sikkert at Per Olsson var fra Vefsn For øvrig bør man lese Skorpen 2004 (''Årbok for Helgeland'') før befatning med tiendepengeskatt på Helgeland.</ref> er det rimelig å anta at han omtrent var jevnbyrdig med sin kone, det vil si av et samfunnslag mellom [[bønder]] og [[lavadel]]. | ||
Det kjennes ingen barn etter Per Olsson, men trolig hadde han minst to. Han var rimeligvis far til [[Nils Persson (fl. 1544)|Nils Persson]], som i en større handel i [[1544]] kjøpte en halvdel i Grøva fra søster nr. 1 og en annen halvdel fra barn og svigerbarn av søster nr. 2. Handelen var åpenbart et slektssalg mellom arvinger som ryddet i sine økonomiske interesser. Videre kan det dreie seg om et generasjonsskifte hvor Per, foruten å trekke seg tilbake på sine eldre dager, omgjorde jord til løsøre som lettere kunne fordeles på alle arvinger. Sverdet, som Nils gav Per i betaling, kom senere tilbake til Nils som arv, noe som styrker antakelsen om at dette var far og sønn. | Det kjennes ingen barn etter Per Olsson, men trolig hadde han minst to. Han var rimeligvis far til [[Nils Persson (fl. 1544)|Nils Persson]], som i en større handel i [[1544]] kjøpte en halvdel i Grøva fra søster nr. 1 og en annen halvdel fra barn og svigerbarn av søster nr. 2. Handelen var åpenbart et slektssalg mellom arvinger som ryddet i sine økonomiske interesser. Videre kan det dreie seg om et generasjonsskifte hvor Per, foruten å trekke seg tilbake på sine eldre dager, omgjorde jord til løsøre som lettere kunne fordeles på alle arvinger. Sverdet, som Nils gav Per i betaling, kom senere tilbake til Nils som arv, noe som styrker antakelsen om at dette var far og sønn. | ||