7 538
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
== Biografi == | == Biografi == | ||
Per Olsson (Olavsson) var trolig født mellom [[1480]] og [[1500]].<ref>Bemerkning: Per Olsson hørte i 1544 til en generasjon som var foreldre til myndige og gifte barn. Per Olssons avdøde svigersøster hadde etter alt å dømme også umyndige barnebarn. Dette taler for et fratrekk på 2 generasjoner x 25 år (omtrentlig alder for menns giftermål) ɔ: fødsel rundt 1494. Men Per Olsson kan ha vært eldre. Han synes i 1544 å ha trukket seg tilbake fra jordbruk på sine eldre dager, og kan da minst regnes som seksti år gammel ɔ: fødsel rundt 1484. | Per Olsson (Olavsson) var trolig født mellom [[1480]] og [[1500]].<ref>Bemerkning: Per Olsson hørte i 1544 til en generasjon som var foreldre til myndige og gifte barn. Per Olssons avdøde svigersøster hadde etter alt å dømme også umyndige barnebarn. Dette taler for et fratrekk på 2 generasjoner x 25 år (omtrentlig alder for menns giftermål) ɔ: fødsel rundt 1494. Men Per Olsson kan ha vært eldre. Han synes i 1544 å ha trukket seg tilbake fra jordbruk på sine eldre dager, og kan da minst regnes som seksti år gammel ɔ: fødsel rundt 1484. Fødselsår settes derfor skjønnsmessig til 1480-1500.</ref> Farens navn må rimeligvis ha vært Ole, Olav eller liknende. | ||
Per Olsson giftet seg med en av døtrene på [[Grøva (Vefsn gnr. 21)|Grøva]]. Sammen med sin søster arvet hun Grøva etter det som man antar var en barnløs bror. Hun tilhørte en jordeiende bondeslekt som etter alt å dømme satt med flere gårder i [[Vefsn kommune|Vefsn]].<ref>Svare & Edvardsen 1974:382.</ref><ref>Bemerkning: Etter beregninger ved Asgaut Steinnes må folket på Grøva ha hatt mer jord enn Grøva. – Systeri [nr. 2] hev i eit skifte ikkje fenge så mykje som ein halv brorpart [ein systerpart] i garden [Grøva], men hev fenge skilnaden utlagd i anna gods [enn Grøva], mener Steinnes.</ref> Grøva var ikke bare en av de eldste og største [[Garder i Vefsn|gårdene i Vefsn]], men også gammel [[odel]]. Med andre ord kunne Pers kone trolig både føre slekt og eierskap langt bakover i tid der. – Til forskjell frå naboane, som vart leiglendingar i løpet av tidleg middelalder, har Grøva alltid vore ein odelsgard. Og når bøndene har greidd å hevde odelen gjennom mellomalderen og fram til nytida, må busettinga ha vore kontinuerleg, også etter svartedauden, skrives det i ''[[Vefsn bygdebok]]''.<ref>Skorpen 2012:392.</ref> | Per Olsson giftet seg med en av døtrene på [[Grøva (Vefsn gnr. 21)|Grøva]]. Sammen med sin søster arvet hun Grøva etter det som man antar var en barnløs bror. Hun tilhørte en jordeiende bondeslekt som etter alt å dømme satt med flere gårder i [[Vefsn kommune|Vefsn]].<ref>Svare & Edvardsen 1974:382.</ref><ref>Bemerkning: Etter beregninger ved Asgaut Steinnes må folket på Grøva ha hatt mer jord enn Grøva. – Systeri [nr. 2] hev i eit skifte ikkje fenge så mykje som ein halv brorpart [ein systerpart] i garden [Grøva], men hev fenge skilnaden utlagd i anna gods [enn Grøva], mener Steinnes.</ref> Grøva var ikke bare en av de eldste og største [[Garder i Vefsn|gårdene i Vefsn]], men også gammel [[odel]]. Med andre ord kunne Pers kone trolig både føre slekt og eierskap langt bakover i tid der. – Til forskjell frå naboane, som vart leiglendingar i løpet av tidleg middelalder, har Grøva alltid vore ein odelsgard. Og når bøndene har greidd å hevde odelen gjennom mellomalderen og fram til nytida, må busettinga ha vore kontinuerleg, også etter svartedauden, skrives det i ''[[Vefsn bygdebok]]''.<ref>Skorpen 2012:392.</ref> | ||