Per Olavson (n. 1544): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 6: Linje 6:
Per Olsson var trolig født mellom [[1480]] og [[1500]].<ref>Bemerkning: Per Olsson hørte i 1544 til en generasjon som var foreldre til myndige og gifte barn. Per Olssons svigersøster hadde etter alt å dømme også umyndige barnebarn. Dette taler for et fratrekk på 2 generasjoner x 25 år (omtrentlig alder for menns giftermål) ɔ: fødsel rundt 1494. Men Per Olsson kan ha vært eldre. Han synes i 1544 å ha trukket seg tilbake fra jordbruk på sine eldre dager, og kan da minst regnes som seksti år gammel ɔ: fødsel rundt 1484. Fødselsår settes derfor skjønnsmessig til 1480-1500.</ref> Farens navn må rimeligvis ha vært Ole, Olav eller liknende.
Per Olsson var trolig født mellom [[1480]] og [[1500]].<ref>Bemerkning: Per Olsson hørte i 1544 til en generasjon som var foreldre til myndige og gifte barn. Per Olssons svigersøster hadde etter alt å dømme også umyndige barnebarn. Dette taler for et fratrekk på 2 generasjoner x 25 år (omtrentlig alder for menns giftermål) ɔ: fødsel rundt 1494. Men Per Olsson kan ha vært eldre. Han synes i 1544 å ha trukket seg tilbake fra jordbruk på sine eldre dager, og kan da minst regnes som seksti år gammel ɔ: fødsel rundt 1484. Fødselsår settes derfor skjønnsmessig til 1480-1500.</ref> Farens navn må rimeligvis ha vært Ole, Olav eller liknende.


Per Olsson giftet seg med en av døtrene på [[Grøva (Vefsn gnr. 21)|Grøva]]. Sammen med sin søster arvet hun Grøva etter det som man antar var en barnløs bror. Hun hørte til en jordeiende bondeslekt som etter alt å dømme satt med flere gårder i [[Vefsn kommune|Vefsn]].<ref>Svare & Edvardsen 1974:382.</ref><ref>Bemerkning: Etter beregninger ved Asgaut Steinnes må folket på Grøva ha hatt mer jord enn Grøva. – Systeri [nr. 2] hev i eit skifte ikkje fenge så mykje som ein halv brorpart [ein systerpart] i garden [Grøva], men hev fenge skilnaden utlagd i anna gods [enn Grøva], mener Steinnes, som vel å merke ikke avklarer om «anna gods» også omfattet penger og løsøre.</ref> Grøva var ikke bare en av de eldste og største [[Garder i Vefsn|gårdene i Vefsn]], men også gammel [[odel]]. Med andre ord kunne Pers kone trolig både føre slekt og eierskap langt bakover i tid. – Til forskjell frå naboane, som vart leiglendingar i løpet av [[Tidleg mellomalder|tidleg middelalder]], har Grøva alltid vore ein odelsgard. Og når bøndene har greidd å hevde odelen gjennom [[mellomalder]]en og fram til [[Tidleg nytid|nytida]], må busettinga ha vore kontinuerleg, også etter [[svartedauden]], skrives det i ''[[Vefsn bygdebok]]''.<ref>Skorpen 2012:392.</ref>
Per Olsson giftet seg med en av døtrene på [[Grøva (Vefsn gnr. 21)|Grøva]]. Sammen med sin søster arvet hun Grøva etter det som man antar var en barnløs bror. Hun hørte til en jordeiende bondeslekt som etter alt å dømme satt med flere gårder i [[Vefsn kommune|Vefsn]].<ref>Svare & Edvardsen 1974:382.</ref><ref>Bemerkning: Etter beregninger ved Asgaut Steinnes må folket på Grøva ha hatt mer jord enn Grøva. – Systeri [nr. 2] hev i eit skifte ikkje fenge så mykje som ein halv brorpart [ein systerpart] i garden [Grøva], men hev fenge skilnaden utlagd i anna gods [enn Grøva], mener Steinnes, som vel å merke ikke avklarer om «anna gods» også omfattet penger og løsøre.</ref> Grøva var ikke bare en av de eldste og største [[Garder i Vefsn|gårdene i Vefsn]], men var også gammel [[odel]]. Med andre ord kunne Pers kone trolig både føre slekt og eierskap langt bakover i tid. – Til forskjell frå naboane, som vart leiglendingar i løpet av [[Tidleg mellomalder|tidleg middelalder]], har Grøva alltid vore ein odelsgard. Og når bøndene har greidd å hevde odelen gjennom [[mellomalder]]en og fram til [[Tidleg nytid|nytida]], må busettinga ha vore kontinuerleg, også etter [[svartedauden]], skrives det i ''[[Vefsn bygdebok]]''.<ref>Skorpen 2012:392.</ref>


Gjennom ekteskapet med søster nr. 1 var Per Olsson besvogret med søster nr. 2, som var gift med Sjur (Sigurd) på en gård som kanskje lå i Vefsn. Per var herunder onkel til Ole, Lars og Per Sjursson samt til en kvinne som var gift med jordeiende bonde [[Hallvard i Levang|Hallvard Arnsson]] på [[Ytter-Levang (Nesna gnr. 87)|Levang]] i [[Leirfjord kommune|Leirfjord]], som på sin side kan vært etterkommer av slekten [[Kusse]] på [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)|Sandnes]] i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]]. Folket på Grøva hørte med andre ord til et intraregionalt familie- og sosialt miljø av jordeierslekter på midtre [[Helgeland]]. Mens Pers bakgrunn er ukjent, er det rimelig å anta at han mer eller mindre var jevnbyrdig med sin kone, det vil si av et samfunnslag mellom [[bønder]] og [[lavadel]].
Gjennom ekteskapet med søster nr. 1 var Per Olsson besvogret med søster nr. 2, som var gift med Sjur (Sigurd) på en gård som kanskje lå i Vefsn. Per var herunder onkel til Ole, Lars og Per Sjursson samt til en kvinne som var gift med jordeiende bonde [[Hallvard i Levang|Hallvard Arnsson]] på [[Ytter-Levang (Nesna gnr. 87)|Levang]] i [[Leirfjord kommune|Leirfjord]], som på sin side kan vært etterkommer av slekten [[Kusse]] på [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)|Sandnes]] i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]]. Folket på Grøva hørte med andre ord til et intraregionalt familie- og sosialt miljø av jordeierslekter på midtre [[Helgeland]]. Mens Pers bakgrunn er ukjent, er det rimelig å anta at han mer eller mindre var jevnbyrdig med sin kone, det vil si av et samfunnslag mellom [[bønder]] og [[lavadel]].
Linje 19: Linje 19:


== Litteratur ==
== Litteratur ==
* [[Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas|Huitfeldt-Kaas, H. J.]] [[1905]]. ''Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede (1518-1523)''. [[Christiania]]: [[Det Norske historiske Kildeskriftfond]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011052404034}}
* {{Skorpen 2012}}
* {{Skorpen 2012}}
* {{Svare/Edvardsen 1974}}
* {{Svare/Edvardsen 1974}}