Per Olavson (n. 1544)

Sideversjon per 22. mai 2018 kl. 07:52 av Andreas Mar-Nor (samtale | bidrag) (Ny.)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)

Per Olsson nevnes i de såkalte skinnbrevene fra Grøva i 1544. Per var gift med en kvinne som sammen med sin søster hadde arvet Grøva i Vefsn, Helgelands len, fra det som man tror var en barnløs bror. I brevene går det frem at Per hadde solgt sin kones halvdel i Grøva til Nils Persson. Som betaling mottok Per blant annet et sverd, som sies å være det samme som sverdet fra Grøva.

Sverdet fra Grøva, her i et bilde fra 1922, skal angivelig være det samme som Per Olsson mottok i betaling for Grøva

Grøva var ikke bare en av de eldste og største gårdene i Vefsn, men også gammel odel. Med andre ord kunne Per Olssons kone trolig både føre slekt og eierskap langt bakover i tid der. – Til forskjell frå naboane, som vart leiglendingar i løpet av tidleg middelalder, har Grøva alltid vore ein odelsgard. Og når bøndene har greidd å hevde odelen gjennom mellomalderen og fram til nytida, må busettinga ha vore kontinuerleg, også etter svartedauden, skrives det i særbind 7a av Vefsn bygdebok.[1]

Hverken før eller etter handelen høres det mer om Per Olsson. Farens navn må rimeligvis ha vært Ole, Olav eller liknende, og selv om det er fristende å gjette at Ole Persson («Oluff Perszenn») i tiendepengeskatten 1521 var Per Olssons far,[2] må dette avvises som ubeviselig og som svært upålitelig.[3]

Referanser

  1. Skorpen 2012:392.
  2. Huitfeldt-Kaas 1905:179.
  3. Bemerkning: Før befatning med tiendepengeskatt på Helgeland bør man ellers lese Skorpen 2004 (Årbok for Helgeland).

Litteratur