Per Olavson (n. 1544)
Per Olsson nevnes i de såkalte skinnbrevene fra Grøva i 1544. Per var gift med en kvinne som sammen med sin søster hadde arvet Grøva i Vefsn, Helgelands len, fra det som man tror var en barnløs bror. I brevene går det frem at Per hadde solgt sin kones halvdel i Grøva til Nils Persson. Som betaling mottok Per blant annet et sverd, som sies å være det samme som sverdet fra Grøva.
Grøva var ikke bare en av de eldste og største gårdene i Vefsn, men også gammel odel. Med andre ord kunne Per Olssons kone trolig både føre slekt og eierskap langt bakover i tid der. – Til forskjell frå naboane, som vart leiglendingar i løpet av tidleg middelalder, har Grøva alltid vore ein odelsgard. Og når bøndene har greidd å hevde odelen gjennom mellomalderen og fram til nytida, må busettinga ha vore kontinuerleg, også etter svartedauden, skrives det i særbind 7a av Vefsn bygdebok.[1]
Hverken før eller etter handelen høres det mer om Per Olsson. Farens navn må rimeligvis ha vært Ole, Olav eller liknende, og selv om det er fristende å gjette at Ole Persson («Oluff Perszenn») i tiendepengeskatten 1521 var Per Olssons far,[2] må dette avvises som ubeviselig og som svært upålitelig.[3]
Referanser
Litteratur
- Huitfeldt-Kaas, H. J. 1905. Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede (1518-1523). Christiania: Det Norske historiske Kildeskriftfond. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Skorpen, Knut 2012. Gardshistorie for Vefsn : Gnr. 1 – 32 med fjordbygdene, Vefsndalen og Eiterådalen Mosjøen: Vefsn bygdeboknemnd.
- Svare, Bjarne & Ivar M. Edvardsen 1974. Vefsnbygdene fram til 1930 & Plantelivet i Vefsnbygdene Mosjøen: Vefsn kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket