Per Vigstad: Forskjell mellom sideversjoner

→‎Skulebyråkrat: prøver å flytte bilde for å fjerne litt "luft"
(legger inn folketellingene (inkl. 1900 og 1910) i kilde- og litteraturlista)
(→‎Skulebyråkrat: prøver å flytte bilde for å fjerne litt "luft")
Linje 25: Linje 25:
== Skulebyråkrat ==
== Skulebyråkrat ==


Rett etter embetseksamen fekk Vigstad tilsetjing som sekretær i undervisningsavdelinga i Kyrkje- og undervisningsdepartementet. Han arbeidde så med skulespørsmål i departementet i resten av si yrkeskarriere, heilt til han fekk avskil i nåde i 1938. Den viktigaste saka han arbeidde med i heile karrieren, var spørsmålet om einskapsskulen.
{{thumb høyre|Enhetsskolekomiteen 1911-15.jpg|Enhetsskolekomiteen 1911-1915. P. Vigstad nummer fire frå venstre. Fotograf ukjent.}}{{thumb høyre|Skoledirektørrådet 1911.jpg|Skoledirektørrådet 1911. P. Vigstad i bakre rekkje, nummer to frå venstre. Fotograf ukjent.}}Rett etter embetseksamen fekk Vigstad tilsetjing som sekretær i undervisningsavdelinga i Kyrkje- og undervisningsdepartementet. Han arbeidde så med skulespørsmål i departementet i resten av si yrkeskarriere, heilt til han fekk avskil i nåde i 1938. Den viktigaste saka han arbeidde med i heile karrieren, var spørsmålet om einskapsskulen.


{{thumb høyre|Enhetsskolekomiteen 1911-15.jpg|Enhetsskolekomiteen 1911-1915. P. Vigstad nummer fire frå venstre. Fotograf ukjent.}}
Den fyrste store oppgåva han vart pålagd i samband med dette, var å vere sekretær for den departementsoppnemnde [[Einskapsskulekomiteen av 1911]]. Komiteen var oppretta etter framlegg frå Stortinget «om nedsettelse av en komite til utredning av spørsmaalet om en nærmere tilknytning mellom folkeskolen og den høiere almenskole.» Komiteen avgav innstilling 14. mai 1913 og med avsluttande merknader etter høyringsrunder 21. mai 1915.<ref>Haffner nr. 1073 (side 598)</ref> På denne tida representerte Vigstad også departementet i [[Skuledirektørrådet]].<ref>Dokka, H.-J. 1989:91 (foto).</ref>
Den fyrste store oppgåva han vart pålagd i samband med dette, var å vere sekretær for den departementsoppnemnde [[Einskapsskulekomiteen av 1911]]. Komiteen var oppretta etter framlegg frå Stortinget «om nedsettelse av en komite til utredning av spørsmaalet om en nærmere tilknytning mellom folkeskolen og den høiere almenskole.» Komiteen avgav innstilling 14. mai 1913 og med avsluttande merknader etter høyringsrunder 21. mai 1915.<ref>Haffner nr. 1073 (side 598)</ref>  
 
{{thumb høyre|Skoledirektørrådet 1911.jpg|Skoledirektørrådet 1911. P. Vigstad i bakre rekkje, nummer to frå venstre. Fotograf ukjent.}}
På denne tida representerte Vigstad også departementet i [[Skuledirektørrådet]].<ref>Dokka, H.-J. 1989:91 (foto).</ref>


Frå 1914 var han byråsjef for det nyskipa 3. skulekontor (folkeskulekontoret). I 1919 vart det så oppretta ei eiga avdeling for folkeskulevesenet i departementet.<ref>Tønnesson, K. 1979:43-44.</ref> Pådrivaren i stortingsvedtaket om dette var [[Johan Gjøstein]]. Han er elles kjend som mannen bak [[Einskapsskulen|Stortingets einskapsskulevedtak]] året etter, som trekte statsstøtta til mellomskular som ikkje bygde på avslutta sjuårig folkeskule. Til ekspedisjonssjef for den nye departementsavdelinga vart Per Vigstad utnemnd. Frå 1927 var han også sjef for for undervisningsavdelinga.
Frå 1914 var han byråsjef for det nyskipa 3. skulekontor (folkeskulekontoret). I 1919 vart det så oppretta ei eiga avdeling for folkeskulevesenet i departementet.<ref>Tønnesson, K. 1979:43-44.</ref> Pådrivaren i stortingsvedtaket om dette var [[Johan Gjøstein]]. Han er elles kjend som mannen bak [[Einskapsskulen|Stortingets einskapsskulevedtak]] året etter, som trekte statsstøtta til mellomskular som ikkje bygde på avslutta sjuårig folkeskule. Til ekspedisjonssjef for den nye departementsavdelinga vart Per Vigstad utnemnd. Frå 1927 var han også sjef for for undervisningsavdelinga.
Linje 45: Linje 41:


Historia om konflikten mellom Vigstad og kyrkjeministeren har Odden openbert høyrt fortalt av Vigstad sjølv. Han var kjend for sitt gode humør og for slagferdig tale. Men det er ikkje gjort nærare greie for kva saka galdt, eller kven ministeren var. Vigstad tente i departementet under 23 statsrådar, ein stor del av dei var teologar.
Historia om konflikten mellom Vigstad og kyrkjeministeren har Odden openbert høyrt fortalt av Vigstad sjølv. Han var kjend for sitt gode humør og for slagferdig tale. Men det er ikkje gjort nærare greie for kva saka galdt, eller kven ministeren var. Vigstad tente i departementet under 23 statsrådar, ein stor del av dei var teologar.


== Andre offentlege oppgåver ==
== Andre offentlege oppgåver ==
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer