Per Vigstad: Forskjell mellom sideversjoner

Småting i språk og typografi
(Kategori endret.)
(Småting i språk og typografi)
Linje 4: Linje 4:


== Familie og oppvekst ==
== Familie og oppvekst ==
 
<onlyinclude>Foreldra var Anne Persdotter frå [[Larskvea]] under [[Nord i Lund]]  i Skjåk (1830-1927) og Sylfest Syversen frå [[Blikka]] under [[Bakke (Skjåk)|Bakke]] i same bygda (1830-1887). Per var den femte av i alt sju sysken (eit av borna døydde som spebarn). Dei tre fyrste var fødde før foreldra gifta seg. Da den fjerde vart døypt 23. juni 1861, var foreldra nyleg blitt gift og budde på plassen [[Kvernroa]] under [[Holmork]].</onlyinclude>  
<onlyinclude>Foreldra var Anne Persdotter frå [[Larskvea]] under [[Nord i Lund]]  i Skjåk (1830-1927) og Sylfest Syversen frå [[Blikka]] under [[Bakke (Skjåk)|Bakke]] i same bygda (1830-1887). Per var den femte av i alt sju sysken (det eine døydde som spebarn). Dei tre fyrste var fødde før foreldra gifta seg. Da den fjerde vart døypt 23. juni 1861, var foreldra nyleg blitt gift og budde på plassen [[Kvernroa]] under [[Holmork]].</onlyinclude>  


Foreldra var plassfolk fleire stader i Skjåk før dei slo seg til på den nå forsvunne plassen [[Glåmbakken]] under [[Vigstad]]. Dit er dei komne innan folketeljinga i 1875.<ref>[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f70513&gardpostnr=86&merk=86#ovre Folketeljinga 1875 for Skjåk]</ref> I 1865 held dei til på plassen «Fladmoe», som også låg under Vigstad.<ref>[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=7&filnamn=f60513&gardpostnr=65&merk=65#ovre Folketeljinga 1865 for Skjåk]</ref>
Foreldra var plassfolk fleire stader i Skjåk før dei slo seg til på den nå forsvunne plassen [[Glåmbakken]] under [[Vigstad]]. Dit er dei komne innan folketeljinga i 1875.<ref>[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f70513&gardpostnr=86&merk=86#ovre Folketeljinga 1875 for Skjåk]</ref> I 1865 held dei til på plassen «Fladmoe», som også låg under Vigstad.<ref>[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=7&filnamn=f60513&gardpostnr=65&merk=65#ovre Folketeljinga 1865 for Skjåk]</ref>
Linje 12: Linje 11:


Per Vigstad gifta seg i 1912 med Sally Louise Glad. Ho hadde ei dotter, Ingeborg, som Vigstad adopterte. Per og Sally Vigstad hadde ikkje born saman. I seinare år budde familien på [[Bestun]] i Oslo.
Per Vigstad gifta seg i 1912 med Sally Louise Glad. Ho hadde ei dotter, Ingeborg, som Vigstad adopterte. Per og Sally Vigstad hadde ikkje born saman. I seinare år budde familien på [[Bestun]] i Oslo.


== Utdanning og lærargjerning ==
== Utdanning og lærargjerning ==
Folka på Linge hjelpte den gløgge gjetarguten til å kome på [[amtsskole|amtsskulen]] på Sunnmøre, noko som vart starten på ei utdannings- og yrkeskarriere som få med hans bakgrunn fekk maken til. I 1885 vart han oppteken ved [[Tromsø seminar]], og var ferdig utdanna lærar i 1887. Han nytta seg av ordninga med fri undervisning ved seminaret mot å lære samisk og ta pliktteneste som lærar i fem år i språkblanda distrikt. Han verka som lærar i [[Finnmark]], [[Troms]] og [[Nordland]] i til saman 10 år. Mellom anna var han i [[Lyngen]] ([[Kåfjord]]) og [[Tysfjord]].
Folka på Linge hjelpte den gløgge gjetarguten til å kome på [[amtsskole|amtsskulen]] på Sunnmøre, noko som vart starten på ei utdannings- og yrkeskarriere som få med hans bakgrunn fekk maken til. I 1885 vart han oppteken ved [[Tromsø seminar]], og var ferdig utdanna lærar i 1887. Han nytta seg av ordninga med fri undervisning ved seminaret mot å lære samisk og ta pliktteneste som lærar i fem år i språkblanda distrikt. Han verka som lærar i [[Finnmark]], [[Troms]] og [[Nordland]] i til saman 10 år. Mellom anna var han i [[Lyngen]] ([[Kåfjord]]) og [[Tysfjord]].


Linje 23: Linje 20:


== Skulebyråkrat ==
== Skulebyråkrat ==
{{thumb høyre|Enhetsskolekomiteen 1911-15.jpg|Enhetsskolekomiteen 1911-1915. P. Vigstad nummer fire frå venstre. Fotograf ukjent.}}{{thumb høyre|Skoledirektørrådet 1911.jpg|Skoledirektørrådet 1911. P. Vigstad i bakre rekkje, nummer to frå venstre. Fotograf ukjent.}}Rett etter embetseksamen fekk Vigstad tilsetjing som sekretær i undervisningsavdelinga i Kyrkje- og undervisningsdepartementet. Han arbeidde så med skulespørsmål i departementet i resten av si yrkeskarriere, heilt til han fekk avskil i nåde i 1938. Den viktigaste saka han arbeidde med i heile karrieren, var spørsmålet om einskapsskulen.
{{thumb høyre|Enhetsskolekomiteen 1911-15.jpg|Enhetsskolekomiteen 1911-1915. P. Vigstad nummer fire frå venstre. Fotograf ukjent.}}{{thumb høyre|Skoledirektørrådet 1911.jpg|Skoledirektørrådet 1911. P. Vigstad i bakre rekkje, nummer to frå venstre. Fotograf ukjent.}}Rett etter embetseksamen fekk Vigstad tilsetjing som sekretær i undervisningsavdelinga i Kyrkje- og undervisningsdepartementet. Han arbeidde så med skulespørsmål i departementet i resten av si yrkeskarriere, heilt til han fekk avskil i nåde i 1938. Den viktigaste saka han arbeidde med i heile karrieren, var spørsmålet om einskapsskulen.


Den fyrste store oppgåva han vart pålagd i samband med dette, var å vere sekretær for den departementsoppnemnde [[Einskapsskulekomiteen av 1911]]. Komiteen var oppretta etter framlegg frå Stortinget «om nedsettelse av en komite til utredning av spørsmaalet om en nærmere tilknytning mellom folkeskolen og den høiere almenskole.» Komiteen avgav innstilling 14. mai 1913 med avsluttande merknader etter høyringsrunder 21. mai 1915.<ref>Haffner nr. 1073 (side 598)</ref> På denne tida representerte Vigstad også departementet i [[Skuledirektørrådet]].<ref>Dokka, H.-J. 1989:91 (foto).</ref>
Den fyrste store oppgåva han vart pålagd i samband med dette, var å vere sekretær for den departementsoppnemnde [[Einskapsskulekomiteen av 1911]]. Komiteen vart nedsett etter framlegg frå Stortinget «om nedsettelse av en komite til utredning av spørsmaalet om en nærmere tilknytning mellom folkeskolen og den høiere almenskole.» Komiteen avgav innstilling 14. mai 1913 med avsluttande merknader etter høyringsrunder 21. mai 1915.<ref>Haffner nr. 1073 (side 598)</ref> På denne tida representerte Vigstad også departementet i [[Skuledirektørrådet]].<ref>Dokka, H.-J. 1989:91 (foto).</ref>


Frå 1914 var han byråsjef for det nyskipa 3. skulekontor (folkeskulekontoret). I 1919 vart det så oppretta ei eiga avdeling for folkeskulevesenet i departementet.<ref>Tønnesson, K. 1979:43-44.</ref> Pådrivaren i stortingsvedtaket om dette var [[Johan Gjøstein]]. Han er elles kjend som mannen bak [[Einskapsskulen|Stortingets einskapsskulevedtak]] året etter. Vedtaket gjekk ut på å nekte statsstøtte til mellomskular som ikkje bygde på avslutta sjuårig folkeskule. Til ekspedisjonssjef for den nye departementsavdelinga vart Per Vigstad utnemnd. Frå 1927 var han også sjef for for undervisningsavdelinga.
Frå 1914 var han byråsjef for det nyskipa 3. skulekontor (folkeskulekontoret). I 1919 vart det så oppretta ei eiga avdeling for folkeskulevesenet i departementet.<ref>Tønnesson, K. 1979:43-44.</ref> Pådrivaren i stortingsvedtaket om dette var [[Johan Gjøstein]]. Han er elles kjend som mannen bak [[Einskapsskulen|Stortingets einskapsskulevedtak]] året etter. Vedtaket gjekk ut på å nekte statsstøtte til mellomskular som ikkje bygde på avslutta sjuårig folkeskule. Til ekspedisjonssjef for den nye departementsavdelinga vart Per Vigstad utnemnd. Frå 1927 var han også sjef for for undervisningsavdelinga.


Vigstad kunne i si embetstid følgje prosessen fram mot einskapsskulen til og med [[lov om den høgare allmennskulen 1935]] og [[folkeskulelovene av 1936]]. Og han var altså sjølv ein sentral aktør i prosessen. Han var embetsmann, ikkje politikar, men etter alt å dømme var han sterkt personleg oppteken av nettopp desse sakene. Eit vitnemål om det finn vi i Aftenpostens 70-årsomtale av Vigstad:  
Vigstad kunne i si embetstid følgje prosessen fram mot einskapsskulen til og med [[lov om den høgare allmennskulen 1935]] og [[folkeskulelovene av 1936]]. Og han var altså sjølv ein sentral aktør i prosessen. Han var embetsmann, ikkje politikar, men etter alt å dømme var han sterkt personleg oppteken av nettopp desse sakene. Eit vitnemål om det finn vi i Aftenpostens 70-årsomtale av Vigstad:  
:«Vi vil ikke legge skjul på at vi ingenlunde har været enig i den skolepolitiske linje som har været fulgt i de år hr. Vigstad har været ekspedisjonschef ''og som han selv har været en varm forkjemper for''.»<ref>Aftenposten 9.10.1937</ref> (Utheva her.)  
:«Vi vil ikke legge skjul på at vi ingenlunde har været enig i den skolepolitiske linje som har været fulgt i de år hr. Vigstad har været ekspedisjonschef ''og som han selv har været en varm forkjemper for''.»<ref>Aftenposten 9.10.1937</ref> (Utheva her.)  
Omtalen er elles svært anerkjennande kva gjeld Vigstads dugleik og arbeidskraft, og avisa takkar han for «elskverdighet og imøtekommenhet ved alle anledninger».
Omtalen er elles svært anerkjennande kva gjeld Vigstads dugleik og arbeidskraft, og avisa takkar han for «elskverdighet og imøtekommenhet ved alle anledninger».
Linje 42: Linje 37:


== Andre offentlege oppgåver ==
== Andre offentlege oppgåver ==
Vigstad var departementets medlem i styret for [[Norsk rikskringkasting]]. Han var leiar i komiteen for programordninga i Kringkastinga, som var oppnemnd etter ønskje frå Stortingets post- og telegrafkomite hausten 1930.<ref>Aftenposten 24.10.1930</ref>  
Vigstad var departementets medlem i styret for [[Norsk rikskringkasting]]. Han var leiar i komiteen for programordninga i Kringkastinga, som var oppnemnd etter ønskje frå Stortingets post- og telegrafkomite hausten 1930.<ref>Aftenposten 24.10.1930</ref>  
Av andre verv kan nemnast: Medlem i styret for [[Nationaltheatret]] (departementsoppnemnd),<ref>Studentene fra 1895 ved 50-årsjubileet</ref> i styret for Landsrådet for edruelighetsundervisning.<ref>Aftenposten 1.9.1938,</ref> i styret for [[Norsk folkemuseum]] og [[Framkomiteen]].<ref>Odden, A. 1959:134</ref>
Av andre verv kan nemnast: Medlem i styret for [[Nationaltheatret]] (departementsoppnemnd),<ref>Studentene fra 1895 ved 50-årsjubileet</ref> i styret for Landsrådet for edruelighetsundervisning.<ref>Aftenposten 1.9.1938,</ref> i styret for [[Norsk folkemuseum]] og [[Framkomiteen]].<ref>Odden, A. 1959:134</ref>


== Kjelder og litteratur ==
== Kjelder og litteratur ==
* Dokka, Hans-Jørgen: ''En skole gjennom 250 år. Den norske allmueskole - folkeskole - grunnskole 1739-1989''. NKS-Forlaget.
* Dokka, Hans-Jørgen: ''En skole gjennom 250 år. Den norske allmueskole - folkeskole - grunnskole 1739-1989''. NKS-Forlaget.
*[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=7&filnamn=f60513&gardpostnr=65&merk=65#ovre Folketeljinga 1865 for Skjåk]
*[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=7&filnamn=f60513&gardpostnr=65&merk=65#ovre Folketeljinga 1865 for Skjåk]
Veiledere, Administratorer
9 032

redigeringer