Per Vigstad: Forskjell mellom sideversjoner

folketellingslenke
(folketellingslenker)
(folketellingslenke)
Linje 7: Linje 7:
<onlyinclude>Foreldra var Anne Persdotter frå [[Larskvea]] under [[Nord i Lund]]  i Skjåk (1830-1927) og Sylfest Syversen frå [[Blikka]] under [[Bakke (Skjåk)|Bakke]] i same bygda (1830-1887). Per var den femte av i alt sju sysken (eit av borna døydde som spebarn). Dei tre fyrste var fødde før foreldra gifta seg. Da den fjerde vart døypt 23. juni 1861, var foreldra nyleg blitt gift og budde på plassen [[Kvernroa]] under [[Holmork]].</onlyinclude>  
<onlyinclude>Foreldra var Anne Persdotter frå [[Larskvea]] under [[Nord i Lund]]  i Skjåk (1830-1927) og Sylfest Syversen frå [[Blikka]] under [[Bakke (Skjåk)|Bakke]] i same bygda (1830-1887). Per var den femte av i alt sju sysken (eit av borna døydde som spebarn). Dei tre fyrste var fødde før foreldra gifta seg. Da den fjerde vart døypt 23. juni 1861, var foreldra nyleg blitt gift og budde på plassen [[Kvernroa]] under [[Holmork]].</onlyinclude>  


Foreldra var plassfolk fleire stader i Skjåk før dei slo seg til på den nå forsvunne plassen [[Glåmbakken]] under [[Vigstad]]. Dit er dei komne innan folketeljinga i 1875.<ref>[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f70513&gardpostnr=86&merk=86#ovre Folketeljinga 1875 for Skjåk]</ref> I 1865 held dei til på plassen «Fladmoe», som også låg under Vigstad.<ref>[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=7&filnamn=f60513&gardpostnr=65&merk=65#ovre Folketeljinga 1865 for Skjåk]</ref>
Foreldra var plassfolk fleire stader i Skjåk før dei slo seg til på den nå forsvunne plassen [[Glåmbakken]] under [[Vigstad]]. Dit er dei komne innan folketeljinga i 1875.<ref>{{folketelling|pf01052087000864|Peder Sølfestsen|1875|Skjåk prestegjeld}}</ref> I 1865 held dei til på plassen «Fladmoe», som også låg under Vigstad.<ref>{{folketelling|bf01038057000598|Fladmoe|1865|Skjåk prestegjeld}}]</ref>


På plassen kunne dei i følgje folketeljingane 1865 og 1875 fø ei ku og ein gris og dyrke litt korn og poteter. Faren dreiv elles som garvar og murar. Mora spann og vov for folk, men var særleg kjend som gjetar. Kvar sommar over mange, mange år låg ho i fjellet med store «gjetler» (husdyrflokkar under gjeting) av sau, stundom flokkar på over 1000 dyr. Ho hadde alltid ein av gutungane sine med seg, etter kvart som dei kom i høveleg alder. Det galdt også Per, inntil han som elleveåring tok på seg gjeting på [[Sunnmøre]], på garden [[Linge]] i [[Valldal]].
På plassen kunne dei i følgje folketeljingane 1865 og 1875 fø ei ku og ein gris og dyrke litt korn og poteter. Faren dreiv elles som garvar og murar. Mora spann og vov for folk, men var særleg kjend som gjetar. Kvar sommar over mange, mange år låg ho i fjellet med store «gjetler» (husdyrflokkar under gjeting) av sau, stundom flokkar på over 1000 dyr. Ho hadde alltid ein av gutungane sine med seg, etter kvart som dei kom i høveleg alder. Det galdt også Per, inntil han som elleveåring tok på seg gjeting på [[Sunnmøre]], på garden [[Linge]] i [[Valldal]].