Pesten på Østlandet 1654: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(6 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{thumb|Peststøtten Krist kirkegård Oslo.jpg|Krist kirkegård i Oslo ble anlagt som pestkirkegård i 1654, og støtta som ble reist samme år er Oslos eldste offentlige minnesmerke.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}}
{{thumb|Peststøtten Krist kirkegård Oslo.jpg|Krist kirkegård i Oslo ble anlagt som pestkirkegård i 1654, og støtta som ble reist samme år er Oslos eldste offentlige minnesmerke.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}}
'''[[Pesten på Østlandet 1654]]''' var det siste utbruddet av [[pest]] i Norge. [[Oslo|Christiania]] ble ramma først og hardest, og [[epidemi]]en omtales derfor ofte som pesten i Christiania. Men ettersom mye tyder på at det dreier seg om spredning fra Christiania til andre steder på [[Østlandet]], er det hensiktsmessig å se på dette under ett. Alt tyder på at smitten kom direkte fra [[Nederland]], som hadde slitt med pest siden 1652. I 1654 spredde den seg til [[København]] og andre steder på [[Sjelland]], men den kom til Christiania såpass tidlig at vi kan være nokså sikre på at det dreier seg om overføring fra Nederland, og ikke via Danmark. De andre utbruddene på Østlandet skyldes så trolig smitte fra Christiania, men det kan ikke utelukkes at det også der har kommet smitte sjøveien.
'''[[Pesten på Østlandet 1654]]''' var det siste utbruddet av [[pest]] i Norge. [[Oslo|Christiania]] ble ramma først og hardest, og [[epidemi]]en omtales derfor ofte som pesten i Christiania. Men ettersom mye tyder på at det dreier seg om spredning fra Christiania til andre steder på [[Østlandet]], er det hensiktsmessig å se på dette under ett. Alt tyder på at smitten kom direkte fra [[Nederland]], som hadde slitt med pest siden 1652. I 1654 spredde den seg til [[København]] og andre steder på [[Sjælland]], men den kom til Christiania såpass tidlig at vi kan være nokså sikre på at det dreier seg om overføring fra Nederland, og ikke via Danmark. De andre utbruddene på Østlandet skyldes så trolig smitte fra Christiania, men det kan ikke utelukkes at det også der har kommet smitte sjøveien.


==Kildesituasjonen==
==Kildesituasjonen==
Linje 9: Linje 8:
Like fullt gir dette oss en god oversikt over antall døde, selv om det så klart hadde vært enda mer nyttig å vite hvem de var - da kunne man også bedre sett hvordan det ramma familier, bygårder og nabolag.  
Like fullt gir dette oss en god oversikt over antall døde, selv om det så klart hadde vært enda mer nyttig å vite hvem de var - da kunne man også bedre sett hvordan det ramma familier, bygårder og nabolag.  


Når det gjelder de andre utbruddene har vi ikke fullt så gode kilder, men også der vet vi en del om hvem ofrene var og hvor mange det var som døde.
Når det gjelder de andre utbruddene har vi ikke fullt så gode kilder i alle tilfeller, men også der vet vi en del om hvem ofrene var og hvor mange det var som døde. Fra to av stedene, i [[Trøgstad prestegjeld]] og [[Bragernes prestegjeld]], har vi kirkebøker, mens det ellers særlig er referater fra tinget vi kan støtte oss på.


==Pesten i Christiania==
==Pesten i Christiania==
Linje 33: Linje 32:
==Pest på Ullensaker==
==Pest på Ullensaker==


Det finnes ingen samtidige kilder som beskriver pest på [[Ullensaker kommune|Ullensaker]], men i 1669 fortalte et tingsvitne at høsten 1654 døde tolv personer av pest på gården [[Brotnu]]. Om det også var pest på andre gårder er ukjent. Dette er den eneste spredninga nordover vi kjenner til, og den kom ganske sikkert fra Christiania. Veien til [[Hamar]] og videre til [[Trondheim|Nidaros]] gikk over Ullensaker.
Det finnes ingen samtidige kilder som beskriver pest på [[Ullensaker kommune|Ullensaker]], men i 1669 fortalte et tingsvitne at høsten 1654 døde tolv personer av pest på gården [[Brotnu]]. Vitnet var [[Brigitte Brotnu]], som kunne fortelle at hennes først ektemann [[Mads Brotnu]] var en av de som ble revet bort. Om det også var pest på andre gårder er ukjent. Dette er den eneste spredninga nordover vi kjenner til, og den kom ganske sikkert fra Christiania. Veien til [[Hamar]] og videre til [[Trondheim|Nidaros]] gikk over Ullensaker.


==Pest i Trøgstad==
==Pest i Trøgstad==
Linje 57: Linje 56:
==Litteratur og kilder==
==Litteratur og kilder==


* Benedictow, Ole Jørgen: ''Svartedauen og senere pestepidemier i Norge''. Utg. Unipub. Oslo. 2002. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009011904116}}
* Benedictow, Ole Jørgen: ''Svartedauen og senere pestepidemier i Norge''. Utg. Unipub. Oslo. 2002. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009011904116}}.
* {{Oslo byleksikon 2010}}.
* {{Oslo byleksikon 2010}}.
* ''Ullensaker : en bygdebok. B. 1''. Utg. Ullensaker kommune. 1998. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011083108069}}.
* ''Ullensaker : en bygdebok. 2''. 1949. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014061105105}}.


[[Kategori:Sjukdommer]]
[[Kategori:Sjukdommer]]
Linje 69: Linje 70:
[[kategori:Lyngdal kommune]]
[[kategori:Lyngdal kommune]]
[[kategori:Drammen kommune]]
[[kategori:Drammen kommune]]
[[kategori:Bragernes]]
{{bm}}{{ikke koord}}
{{bm}}{{ikke koord}}