Peter Petersen (1821–1896)

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 30. aug. 2023 kl. 08:56 av Stigrp (samtale | bidrag) (pirk)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Petersen i gallaantrekk med St. Olavs Orden, den svenske Vasaorden og med kommandørkorset av den østerrikske Franz Josefs orden rundt halsen.
Foto: Ludwik Szacinski/Oslo Museum (1890–1895).

Peter Johan Kay Petersen (født 9. juni 1821 i Christiania, død 15. mars 1896 i Kristiania) var en av hovedstadens mest betydningsfulle forretningsfolk i siste halvdel av 1800-tallet, blant annet som grosserer, direktør for Nydalens Compagnie fra 1858 til sin død, generalkonsul for Østerrike-Ungarn. Han sto også blant annet for byggingen av boligkomplekset Victoria terrasse, som de første årene hadde navnet Petersborg etter ham.

Bakgrunn

Petersen var sønn av kjøpmann Sigvardt Blumenthal Petersen (1788–1865) og Elisabeth Catharina Wiinholdt (1791-1826). Han hadde syv søsken, blant andre jurist og politiker Anton Blumenthal Petersen (1825-1891) som ble ordfører i Kristiania (1881-1884).

Virke

25 år gammel tok han ut handelsborgerskap i byen i 1846 og overtok farens manufakturforretning og en bygård i Karl Johans gate 16. Han står oppført med bopel her resten av livet og hadde også forretningsdrift her gjennom en gros-firmaet Peter Petersen & Co ved siden av sine øvrige akiviteter.

Han giftet seg 1. januar 1848 med Arnolda «Nolda» Jensine Catharina Døderlein (1820–1907), datter av stadsfysikus Jens Grønbech Døderlein (1787–1867) og Eremine Cathrine Holst (1791–1843). De fikk ikke egne barn, men adopterte Peter Arnoldus Petersen (1851–1916) som var sønn av Arnoldas søster Frederikke Døderlein og kjøpmann Johan Gottfried Schmidt som begge døde i 1852.

Nydalens Compagnie med arbeiderne har stilt seg opp foran veveriet.
Foto: Per Adolf Thorén/Oslo Museum (ca 1878).

Petersen ble raskt en av byens ledende handelsmenn, og for ham var det nærliggende å delta i den tids industrialisering, i hovedstaden ved Akerselva. Etter å ha stått for salget av tekstilvarer fra Hjula Væverier, gikk han over til Nydalens Bomuldsspinderi hvor han også kjøpte eierandeler. Han ble disponent i 1858, og ble direktør for selskapet etterat dette ble aksjeselskap i 1857 med navnet Nydalens Compagnie. Han satt i denne stillingen fram til sin død og selskapet var da blitt en av Norges største fabrikker med 1000 ansatte.

Han kjøpte løkkeeiendommen GimleFrogner og bygget i 1856 om våningshuset til villa med sveitserpreg, arkitekter for dette var Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno. Denne bygningen har i dag adresse Gimle terrasse 1. Petersen hadde her mange promiente norske og utenlandske gjester, og gjorde eiendommen til en viktig sosial møteplass, da de store hagefestene på den gamle løkkeeiendommen favnet også store deler av hovedstadens og det tilreisende borgerskap.

Petersens gård med forretningens skilt i første etasje i Karl Johans gate 16, før senere ombygginger.
Foto: Per Adolf Thorén/Oslo Museum (ca 1895).

I den store bybrannen i 1858 brant Petersens gård i Karl Johans gate 16. Han fikk da oppført en elegant og herskapelig bolig- og forretningsgård utført etter forbilde av italienske paléer, arkitekter for også denne var Schirmer og von Hanno. Gården rommet bmåde hans bolig og forretningslokaer, blant annet til hans egen virksomhet og andre, som hattefabrikant Carl Gulbrandsen & Co. Denne bygården ble sterkt ombygget og fikk en ny nyklassisistisk steinfasade i full høyde i 1925 ved arkitekt Carl Michalsen for Livsforsikringsselskapet Gjensidige.

Petersen stite seg i spissen for Interessentskabet for Ruseløkkens Bebyggelse, på folkemunne kalt Algierkompaniet, som fra 1874 kjøpte opp de gamle fattigkvarterene i Ruseløkkbakken, kalt Røverstatene. Blant investorene var også apoteker Ole Andreas Haanshuus (1821–1886), innehaver av Apoteket Hjorten og kaptein L’Orange, men i mangel av andre investorer måtte Petersen bære mye av prosjektet alene. I årene 1884 til 1890 fikk oppførte boligkomplekset Victoria terrasse, i tre kvartaler, med Henrik Thrap-Meyer som hovedarkitekt, assistert Wilhelm von Hanno, Paul Due og Bernhard Steckmest. Anlegget ble de første årene kalt Petersborg og var ferdig oppført var det landets største og fineste leiegårdskompleks med 124 leiligheter på opp til 10 rom, med luksus som innlagt vann og elektrisk lys.

I 1866 ble Petersen utnevnt til østerriksk konsul i Christiania og fra 1874 var han generalkonsul for Østerrike-Ungarn. I årene 1881 til 1883 hadde han den unge og fremadstormende Lübeck-mannen Gotthard Conrad Boy ansatt som konsulatsekretær.

I 1874 ble han utnevnt til ridder av St. Olavs Orden og i 1894 kommandør. Han var også kommandør av den svenske Vasaorden og den østerrikske Franz Josefs orden.

Ettermæle

Kunsthistoriker og riksantikvar Harry Fett karakteriserte i 1910 Petersens innsats på denne måten: «I virkeligheten er det kun tre mænd der i denne bys regulering har tænkt litt stort, og som har sat merker efter sig, nemlig Christian IV, som anla staden, Carl Johan, som bestemte slottets beliggenhet og dermed Carl Johans gade, og generalkonsul Peter Petersen.»

Kilder