Peter Schmidt: Forskjell mellom sideversjoner

Peter Schmidt (vis kilde)

Sideversjonen fra 7. des. 2020 kl. 09:34

7 byte lagt til , 7. des. 2020

m

ingen redigeringsforklaring

Pål Giørtz (PaulVIF)

Skribenter

87 027

redigeringer

@@ Linje 7: / Linje 7: @@
 I 1804 gifta han seg med Anna Sophie Grundt (1791–1866), som var datter av [[Otto Jacob Grundt]], statsmusikus i Trondheim, og Anna Christina Grundt. Paret fikk ni barn, og har mange etterkommere.
-I 1806 kjøper han en stor gård i Olav Tryggvasons gate 6 med hage og brygge (pakkhus). Han eide et par mindre skip og drev også krambodhandel her. Han eide også Veisletten i Strinda som han brukte som landsted.
+I 1806 kjøpte han en stor gård i Olav Tryggvasons gate 6 med hage og brygge (pakkhus). Han eide et par mindre skip og drev også krambodhandel her. Han eide også Veisletten i Strinda som han brukte som landsted.
-I 1808 under Napoleonskrigene ble han og faren kapret av engelskmennene og holdt fanget i ett års tid.
+I 1808 under [[napoleonskrigene]] ble han og faren kapret av engelskmennene og holdt fanget i ett års tid.
-Den første gangen det er kjent at Peter Schmidt var involvert i politikk var i 1812. Under [[napoleonskrigene]] ble smugling et tiltagende problem, og i 1812 kom det en forordning som tillot husransakelser hos kjøpmenn. I Trondheim vakte dette misnøye, og det ble laget et protestskriv fra kjøpmennene. Peter Schmidt og en annen kjøpmann reiste av sted for å levere den til kongen. I Christiania fikk de treffe visestattholder [[Frederik av Hessen]], som forsikret dem om at tiltakene ville bli begrensa. De reiste derfor tilbake til Trondheim uten å levere protesten direkte til kongen.
+Den første gangen det er kjent at Peter Schmidt var involvert i politisk arbeid var i 1812. Under napoleonskrigene ble smugling et tiltagende problem, og i 1812 kom det en forordning som tillot husransakelser hos kjøpmenn. I Trondheim vakte dette misnøye, og det ble laget et protestskriv fra kjøpmennene. Peter Schmidt og en annen kjøpmann reiste av sted for å levere den til kongen. I Christiania fikk de treffe visestattholder [[Frederik av Hessen]], som forsikret dem om at tiltakene ville bli begrensa. De reiste derfor tilbake til Trondheim uten å levere protesten direkte til kongen.
 Da [[Christian Frederik]] besøkte Trondheim i februar 1814 fikk han overrakt en adresse forfattet av rådstueskriver [[Carl Valentin Falsen (1787–1852)|Carl Valentin Falsen]], der ble ble oppfordra til å innkalle deputerte fra alle stender til en grunnlovsgivende kongress. Peter Schmidt var en av de som bidro til denne adressen, sammen med noen av de fremste borgere og embetsmenn i Trondheim. Dette er det første eksempelet en kjenner på at et såpass bredt anlagt krav om konstitusjonelt styre ble uttrykt overfor Christian Frederik. Adressen ble ikke overrakt direkte, men ble gitt til stiftamtmann [[Fredrik Christopher Trampe]], som lot prinsen lese en avskrift. Det var nok greit at de ikke leverte det direkte, for selv om Christian Frederik stilte seg i spissen for forhandlingene på Eidsvoll ble han overraska over et så dristig utspill, og det skal ha lagt en demper på besøket. Det er like fullt et faktum at prinsen kort tid etter besøket i Trondheim innkalte til [[Notabelmøtet]] på [[Eidsvoll]], et møte som endte med at prinsen støtta tanken om et konstitusjonelt monarki der kongen ble valgt av folkets representanter.